Ni ting jeg misliker med politisk islam (et trossystem som regjeringen ville straffe meg for å fordømme):
1. Avskyelige straffemetoder. Steining (**, ' , ' ' ), amputering (*,<,^, ' , ' ' ), offentlig halshugging (*, ' ' ), pisking (*,**,<,^, ' , ' ' , ^^), kjønnslemlesting (#,<<), kasting utfor stup (**), konebanking, "øye-for-øye"-straff (**), levende begraving ( ' ' ).
2. Kjønns- og religionsapartheid. Kvinneslaveri og dhimmi-status.
3. Offerløse forbrytelser. Dødsstraff for f.eks. homoseksualitet(*, **,***,#,^,^^,<,##) og utenomekteskapelig sex(*,**, ' , ' ' ); alkoholforbud, sosial omgang på tvers av kjønn.
4. Tankekontroll. Dødsstraff for blasfemi (*,**,***, ' ' '), og frafall (*,**,***, ' ' ', #,^,##,^^).
5. Barne-ekteskap (ingen minimumsalder i Saudi Arabia)
6. Hatet mot ikke-muslimer.
7. Misjonsbefalingen.
8. Det skamløse hykleriet. Opportunisme.
9. Hijaben
* Saudi Arabia
** Iran
*** Afghanistan
' Al-Shabab, Somalia
' ' Taliban
' ' ' Pakistan
< Nigeria
<< Kurdistan
# Somalia
## Mauritania
^ Sudan
^^ Yemen
tirsdag 21. juli 2009
Feil fokus i nyateistdebatten
I Europa er religionen en del av livet, i den muslimske verden er livet en del av religionen. Det er denne fundamentalismen som bekymrer nyateistene.
Publisert: 6.4.2009 (fritanke.no)
De siste dagers nyateisme-debatt er noe jeg med nysgjerrighet har fulgt med på, da jeg opplever at det på mange måter er meg det handler om. For noen dager siden skrev jeg et kort innlegg om nyateisme, men fordi jeg ser en fare for at et unyansert bilde på nyateisme får etablere seg, føler jeg at det er nødvendig at jeg utdyper mitt standpunkt ytterligere.
Jeg har et litt problematisk forhold til begrepet "nyateisme", da jeg tror denne formen for ateisme har eksistert så lenge ytringsfriheten har tillatt det, i Norge siden Arnulf Øverlands foredrag "Kristendommen - den tiende landeplage" i 1933. Jeg har dog en mistanke om at "nyateismen" har eksistert så lenge religiøs undertrykkelse har eksistert. Det ligger i menneskets natur at undertrykkelse skaper sinne og frustrasjon, og bekjempes dette opprøret med tortur og henrettelser, vil sinnet bli liggende latent.
Slik jeg ser det, er den eneste formen for nyateisme som har eksistert, nettopp den som har oppstått som en følge av sekulariseringen av kristendommen. De siste 50 år har kristendommen i Europa blitt så snill og ufarlig at et opprør rett og slett ikke har vært nødvendig. Vår tids ateister har ikke måttet sloss for den friheten som de nyter godt av hver eneste dag, og opplever heller ikke å bli utstøtt av religiøse for sin gudløse overbevisning. I det hele tatt har de liberale kristne og ateistene funnet tonen sammen, vi går på skole sammen, vi er bestevenner, kjærester og til og med i samme familie. Mange kristne vil antakelig også mene at ateister ikke kommer til helvete slik Bibelen klart utrykker det, men at Gud er så full av kjærlighet at han slipper oss inn i himmelen sammen med de troende. Harmonien er komplett.
Innvandringen fra muslimske land (og fremveksten av den amerikanske kristenfundamentalismen) har rokket ved dette bildet på religion. I den muslimske verden havner man i fengsel om man kritiserer islam eller praktiserer homofil sex, og i noen land blir man henrettet for disse to "forbrytelsene". Kvinner har sterkt reduserte rettigheter i forhold til menn. Barbariske straffemetoder (som steining, amputering, pisking og halshugging) brukes i noen av disse landene, først og fremst Saudi Arabia og Iran. Å forlate islam anses som det verste forræderi og straffes med døden i Saudi Arabia, Somalia, Qatar, Yemen, Iran, Sudan, Afghanistan og Mauritania. I Europa er religionen en del av livet, i den muslimske verden er livet en del av religionen.
Det er denne fundamentalismen som bekymrer nyateistene. Og når de snakker ut om sine bekymringer, kommer drapstruslene haglende. Er det forståelig at man da blir irritert? Skal man da forventes å være høflig? Og hvem gjør størst skade, en uhøflig ateist, eller en drapstruende religiøs fanatiker? Sam Harris har selv påpekt problemet med religiøs moderasjon, og det er nettopp nyateistenes kritikere han da tenker på. Problemet er ikke at nyateisten har noe imot religiøs moderasjon, for det har nyateisten ikke, problemet er at den religiøse moderate har noe imot nyateisten. Heldigvis finnes det svært mange unntak, og jeg har selv oppdaget gjennom samtaler med muslimer at muslimer ofte er mye mer enige med meg enn det ateister er, om religion. Min påstand er at muslimer utgjør flertallet av islamkritikere.
Jeg kunne ikke bry meg mindre om hva andre folk tror på, det interesserer meg rett og slett ikke. Men jeg forbeholder meg retten til å være uhøflig mot myndigheter som henretter uskyldige på barbarisk vis, slik hverdagen er i Saudi-Arabia og Iran. Jeg forbeholder meg retten til å si rett ut hva jeg mener om deres irrasjonelle begrunnelse for en atferd som de ellers ville skammet seg over. Jeg forbeholder meg retten til å bli rasende over at disse menneskene prøver å påføre resten av verden sine middelalderske lover gjennom f.eks. FN's menneskerettighetsråd. Når religionen er en del av staten, slik den er i Norge og Saudi-Arabia, blir jeg provosert. Der har den ingenting å gjøre. Religion hører hjemme sammen med tarotkort, krystallkuler og astrologi: Noe som folk kan sysle med så mye de vil, så lenge dette ikke går på bekostning av andres menneskers frihet fra disse tingene.
Nyateistene føler med andre ord ikke en overveldende trang til å mobbe religiøse, vi er ikke heller ikke så skråsikre som våre meningsmotstandere tror. Vi er ganske enkelt bekymret, fordi vi mener at religionen akkurat nå er helt ute av kontroll.
Gøran Hoff Mikkelsen
Publisert: 6.4.2009 (fritanke.no)
De siste dagers nyateisme-debatt er noe jeg med nysgjerrighet har fulgt med på, da jeg opplever at det på mange måter er meg det handler om. For noen dager siden skrev jeg et kort innlegg om nyateisme, men fordi jeg ser en fare for at et unyansert bilde på nyateisme får etablere seg, føler jeg at det er nødvendig at jeg utdyper mitt standpunkt ytterligere.
Jeg har et litt problematisk forhold til begrepet "nyateisme", da jeg tror denne formen for ateisme har eksistert så lenge ytringsfriheten har tillatt det, i Norge siden Arnulf Øverlands foredrag "Kristendommen - den tiende landeplage" i 1933. Jeg har dog en mistanke om at "nyateismen" har eksistert så lenge religiøs undertrykkelse har eksistert. Det ligger i menneskets natur at undertrykkelse skaper sinne og frustrasjon, og bekjempes dette opprøret med tortur og henrettelser, vil sinnet bli liggende latent.
Slik jeg ser det, er den eneste formen for nyateisme som har eksistert, nettopp den som har oppstått som en følge av sekulariseringen av kristendommen. De siste 50 år har kristendommen i Europa blitt så snill og ufarlig at et opprør rett og slett ikke har vært nødvendig. Vår tids ateister har ikke måttet sloss for den friheten som de nyter godt av hver eneste dag, og opplever heller ikke å bli utstøtt av religiøse for sin gudløse overbevisning. I det hele tatt har de liberale kristne og ateistene funnet tonen sammen, vi går på skole sammen, vi er bestevenner, kjærester og til og med i samme familie. Mange kristne vil antakelig også mene at ateister ikke kommer til helvete slik Bibelen klart utrykker det, men at Gud er så full av kjærlighet at han slipper oss inn i himmelen sammen med de troende. Harmonien er komplett.
Innvandringen fra muslimske land (og fremveksten av den amerikanske kristenfundamentalismen) har rokket ved dette bildet på religion. I den muslimske verden havner man i fengsel om man kritiserer islam eller praktiserer homofil sex, og i noen land blir man henrettet for disse to "forbrytelsene". Kvinner har sterkt reduserte rettigheter i forhold til menn. Barbariske straffemetoder (som steining, amputering, pisking og halshugging) brukes i noen av disse landene, først og fremst Saudi Arabia og Iran. Å forlate islam anses som det verste forræderi og straffes med døden i Saudi Arabia, Somalia, Qatar, Yemen, Iran, Sudan, Afghanistan og Mauritania. I Europa er religionen en del av livet, i den muslimske verden er livet en del av religionen.
Det er denne fundamentalismen som bekymrer nyateistene. Og når de snakker ut om sine bekymringer, kommer drapstruslene haglende. Er det forståelig at man da blir irritert? Skal man da forventes å være høflig? Og hvem gjør størst skade, en uhøflig ateist, eller en drapstruende religiøs fanatiker? Sam Harris har selv påpekt problemet med religiøs moderasjon, og det er nettopp nyateistenes kritikere han da tenker på. Problemet er ikke at nyateisten har noe imot religiøs moderasjon, for det har nyateisten ikke, problemet er at den religiøse moderate har noe imot nyateisten. Heldigvis finnes det svært mange unntak, og jeg har selv oppdaget gjennom samtaler med muslimer at muslimer ofte er mye mer enige med meg enn det ateister er, om religion. Min påstand er at muslimer utgjør flertallet av islamkritikere.
Jeg kunne ikke bry meg mindre om hva andre folk tror på, det interesserer meg rett og slett ikke. Men jeg forbeholder meg retten til å være uhøflig mot myndigheter som henretter uskyldige på barbarisk vis, slik hverdagen er i Saudi-Arabia og Iran. Jeg forbeholder meg retten til å si rett ut hva jeg mener om deres irrasjonelle begrunnelse for en atferd som de ellers ville skammet seg over. Jeg forbeholder meg retten til å bli rasende over at disse menneskene prøver å påføre resten av verden sine middelalderske lover gjennom f.eks. FN's menneskerettighetsråd. Når religionen er en del av staten, slik den er i Norge og Saudi-Arabia, blir jeg provosert. Der har den ingenting å gjøre. Religion hører hjemme sammen med tarotkort, krystallkuler og astrologi: Noe som folk kan sysle med så mye de vil, så lenge dette ikke går på bekostning av andres menneskers frihet fra disse tingene.
Nyateistene føler med andre ord ikke en overveldende trang til å mobbe religiøse, vi er ikke heller ikke så skråsikre som våre meningsmotstandere tror. Vi er ganske enkelt bekymret, fordi vi mener at religionen akkurat nå er helt ute av kontroll.
Gøran Hoff Mikkelsen
Hvorfor jeg ikke lenger er medlem i HEF
Så lenge HEF bidrar til å øke religionens innflytelse i offentligheten, ser jeg på HEF som en politisk motstander.
Publisert: 24.3.2009 (fritanke.no)
Etter at jeg avsluttet mitt medlemskap i Human-Etisk Forbund for et år siden, har en del HEF-medlemmer spurt meg hvorfor jeg ikke bare kan melde meg inn igjen og påvirke organisasjonen fra innsiden. Jeg skal i dette innlegget utdype hvorfor jeg har vanskeligheter med dette.
Jeg forstår at man i en organisasjon må akseptere uenigheter. Jeg er selv humanist og deler grunnsynet til HEF, og mener at stat og kirke må skilles. Uenigheten går på hvilken plass og status religion skal ha i samfunnet. Som HEF mener jeg at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker basert på religion, og at alle religioner og livssyn skal ha lik status, men er uenig i nivået denne statusen skal ligge på. Typisk HEF-argumentasjon er at siden kristendommen har privilegier i samfunnet, må islam få de samme privilegiene. Som eksempel kan jeg nevne at man mener det må åpnes for muslimske skoler fordi det finnes kristne skoler, og at nrk bør åpne for islamsk forkynnelse. Jeg kan også nevne Miles Hijab-utspill i høst. Med slike kampsaker gjør HEF seg til nyttige idioter for den politisk-islamske bevegelsen, som arbeider for å manifestere og etablere islam i det offentlige rom, og segregere muslimer fra det norske storsamfunnet.
Dette er å gjøre sekularismen en bjørnetjeneste. At kristendommen fortsatt har status i staten, loven og utdanningen må ikke gi islam muligheten til å få det samme. Kristendom og Islam skal ha samme status - i privatsfæren. Det er her religion hører hjemme. HEF burde motarbeide ethvert særkrav fra muslimer, og samtidig motarbeide den politiserte kristendommen, da tenker jeg spesielt på statskirke og kristne skoler. Jeg mener selv at religiøs forkynnelse og indoktrinering er et overgrep mot barn, fordi det krenker deres tanke- og religionsfrihet, og at staten derfor ikke skal oppmuntre til dette gjennom å tillate religiøse skoler. Mitt ståsted sammenfaller med svenske Humanisterna, som mener at barns rettigheter overgår foreldrenes. En fellesskole for alle er dessuten gull verd i integreringsperspektiv.
Jeg må også nevne HEFs engasjement i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, der også Islamsk Råd Norge (IRN) er representert. IRN tar ikke avstand fra dødsstraff av homofile, og av den grunn betrakter jeg IRN som en ekstremistisk organisasjon.
Så lenge HEF bidrar til å øke religionens innflytelse i offentligheten, ser jeg på HEF som en politisk motstander. Men som nyateist er jeg optimistisk for fremtiden, fordi jeg vet at nyateismen er en oppvåkning og en reaksjon på "gudenes hevn" - den globale nyreligiøsiteten som stadig truer sekularismen. Vi må huske på at sekularismen som prinsipp er et ungt fenomen, og at europa er en sekularistisk oase i verdenssammenheng. Er det for mye å håpe på et stemningsskifte i Human-Etisk Forbund?
Gøran Hoff Mikkelsen
Publisert: 24.3.2009 (fritanke.no)
Etter at jeg avsluttet mitt medlemskap i Human-Etisk Forbund for et år siden, har en del HEF-medlemmer spurt meg hvorfor jeg ikke bare kan melde meg inn igjen og påvirke organisasjonen fra innsiden. Jeg skal i dette innlegget utdype hvorfor jeg har vanskeligheter med dette.
Jeg forstår at man i en organisasjon må akseptere uenigheter. Jeg er selv humanist og deler grunnsynet til HEF, og mener at stat og kirke må skilles. Uenigheten går på hvilken plass og status religion skal ha i samfunnet. Som HEF mener jeg at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker basert på religion, og at alle religioner og livssyn skal ha lik status, men er uenig i nivået denne statusen skal ligge på. Typisk HEF-argumentasjon er at siden kristendommen har privilegier i samfunnet, må islam få de samme privilegiene. Som eksempel kan jeg nevne at man mener det må åpnes for muslimske skoler fordi det finnes kristne skoler, og at nrk bør åpne for islamsk forkynnelse. Jeg kan også nevne Miles Hijab-utspill i høst. Med slike kampsaker gjør HEF seg til nyttige idioter for den politisk-islamske bevegelsen, som arbeider for å manifestere og etablere islam i det offentlige rom, og segregere muslimer fra det norske storsamfunnet.
Dette er å gjøre sekularismen en bjørnetjeneste. At kristendommen fortsatt har status i staten, loven og utdanningen må ikke gi islam muligheten til å få det samme. Kristendom og Islam skal ha samme status - i privatsfæren. Det er her religion hører hjemme. HEF burde motarbeide ethvert særkrav fra muslimer, og samtidig motarbeide den politiserte kristendommen, da tenker jeg spesielt på statskirke og kristne skoler. Jeg mener selv at religiøs forkynnelse og indoktrinering er et overgrep mot barn, fordi det krenker deres tanke- og religionsfrihet, og at staten derfor ikke skal oppmuntre til dette gjennom å tillate religiøse skoler. Mitt ståsted sammenfaller med svenske Humanisterna, som mener at barns rettigheter overgår foreldrenes. En fellesskole for alle er dessuten gull verd i integreringsperspektiv.
Jeg må også nevne HEFs engasjement i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, der også Islamsk Råd Norge (IRN) er representert. IRN tar ikke avstand fra dødsstraff av homofile, og av den grunn betrakter jeg IRN som en ekstremistisk organisasjon.
Så lenge HEF bidrar til å øke religionens innflytelse i offentligheten, ser jeg på HEF som en politisk motstander. Men som nyateist er jeg optimistisk for fremtiden, fordi jeg vet at nyateismen er en oppvåkning og en reaksjon på "gudenes hevn" - den globale nyreligiøsiteten som stadig truer sekularismen. Vi må huske på at sekularismen som prinsipp er et ungt fenomen, og at europa er en sekularistisk oase i verdenssammenheng. Er det for mye å håpe på et stemningsskifte i Human-Etisk Forbund?
Gøran Hoff Mikkelsen
To myter om nyateisme
Selvfølgelig finnes det nyateister som driver med aktiv misjonering, men dette gjelder ikke alle. Mitt utgangspunkt er at jeg er for frihet, ikke mot religion, skriver Gøran Hoff Mikkelsen.
Publisert: 19.3.2009 (fritanke.no)
Selv om jeg ikke lenger er med i Human-Etisk Forbund, er jeg en ivrig leser av Fri tanke, og følger med på den interne diskusjonen i forbundet med interesse. Det er imidlertid to myter som ser ut til å være utbredt om nyateisme, og som må korrigeres.
Den ene myten er at alle nyateister er skråsikre. Dette er feil. Jeg identifiserer meg selv like mye som en agnostiker som en ateist, og kjenner til mange nyateister som gjør det samme.
Den andre myten er at alle nyateister er misjonærer. Dette er også feil. Selvfølgelig finnes det nyateister som driver med aktiv misjonering, men dette gjelder ikke alle. Mitt utgangspunkt er at jeg er for frihet, ikke mot religion. Men når religiøse truer min frihet, ved å prøve å innføre straff for religionskritikk, straffe meg for å ha homofil sex osv., må jeg sette foten ned. Dersom alle religiøse hadde vært liberale, hadde jeg ikke hatt noen problemer med religion. Min religionskritikk er et forsvar av religionsfrihet, hvilket også innebærer frihet fra religion.
Gøran Hoff Mikkelsen, nyateist
Publisert: 19.3.2009 (fritanke.no)
Selv om jeg ikke lenger er med i Human-Etisk Forbund, er jeg en ivrig leser av Fri tanke, og følger med på den interne diskusjonen i forbundet med interesse. Det er imidlertid to myter som ser ut til å være utbredt om nyateisme, og som må korrigeres.
Den ene myten er at alle nyateister er skråsikre. Dette er feil. Jeg identifiserer meg selv like mye som en agnostiker som en ateist, og kjenner til mange nyateister som gjør det samme.
Den andre myten er at alle nyateister er misjonærer. Dette er også feil. Selvfølgelig finnes det nyateister som driver med aktiv misjonering, men dette gjelder ikke alle. Mitt utgangspunkt er at jeg er for frihet, ikke mot religion. Men når religiøse truer min frihet, ved å prøve å innføre straff for religionskritikk, straffe meg for å ha homofil sex osv., må jeg sette foten ned. Dersom alle religiøse hadde vært liberale, hadde jeg ikke hatt noen problemer med religion. Min religionskritikk er et forsvar av religionsfrihet, hvilket også innebærer frihet fra religion.
Gøran Hoff Mikkelsen, nyateist
Hijab som politisk våpen (leserbrev, fritanke.no)
Å nekte muslimer å bruke hijab til politiuniformen handler ikke først og fremst om prinsippet om en politisk nøytral politiuniform, skriver Gøran Hoff Mikkelsen.
Publisert: 16.12.2008 (fritanke.no)
Kampen om å få bruke hijab på jobb er langt fra enestående for Norge. Hvorfor opplever så mange kvinner det å bruke hijab som et påbud? Jeg tror at svaret på dette spørsmålet ligger i islamistisk strategi: Det handler både om å synliggjøre islamismen i offentligheten, og å segregere muslimske kvinner. Islamister ønsker å markere kvinner, for på den måten sende et signal til ikke-muslimske menn om at disse kvinnene er muslimer som ifølge islam bare kan gifte seg med muslimske menn. På denne måten hindrer man assimilering i sekulære og demokratiske verdier, som står i skarp kontrast til islamismens ideologi. Ved å hevde at slør er obligatorisk i islam, vil man også frata noe av troverdigheten til de mange muslimske kvinnene som ikke bruker slør, da disse ikke er "ekte" muslimske kvinner.
Ut ifra denne konteksten blir det klart at kvinner som bruker hijab faller i en av tre kategorier: De er enten nyttige idioter for islamistene, eller er selv politisk aktive islamister, eller så bruker de hijab som følge av frykt eller press.
Å nekte muslimer å bruke hijab til politiuniformen handler ikke først og fremst om prinsippet om en politisk nøytral politiuniform, men om det som gjør politisk nøytralitet til en verdi i seg selv: Nemlig å begrense politisk innflytelse, særlig politikk av udemokratisk art.
Gøran Hoff Mikkelsen, tidligere HEF-medlem
Publisert: 16.12.2008 (fritanke.no)
Kampen om å få bruke hijab på jobb er langt fra enestående for Norge. Hvorfor opplever så mange kvinner det å bruke hijab som et påbud? Jeg tror at svaret på dette spørsmålet ligger i islamistisk strategi: Det handler både om å synliggjøre islamismen i offentligheten, og å segregere muslimske kvinner. Islamister ønsker å markere kvinner, for på den måten sende et signal til ikke-muslimske menn om at disse kvinnene er muslimer som ifølge islam bare kan gifte seg med muslimske menn. På denne måten hindrer man assimilering i sekulære og demokratiske verdier, som står i skarp kontrast til islamismens ideologi. Ved å hevde at slør er obligatorisk i islam, vil man også frata noe av troverdigheten til de mange muslimske kvinnene som ikke bruker slør, da disse ikke er "ekte" muslimske kvinner.
Ut ifra denne konteksten blir det klart at kvinner som bruker hijab faller i en av tre kategorier: De er enten nyttige idioter for islamistene, eller er selv politisk aktive islamister, eller så bruker de hijab som følge av frykt eller press.
Å nekte muslimer å bruke hijab til politiuniformen handler ikke først og fremst om prinsippet om en politisk nøytral politiuniform, men om det som gjør politisk nøytralitet til en verdi i seg selv: Nemlig å begrense politisk innflytelse, særlig politikk av udemokratisk art.
Gøran Hoff Mikkelsen, tidligere HEF-medlem
FN's menneskerettighetsråd og Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI)
Dette sa FN's menneskerettighetsråd, som forøvrig er kuppet av representanter for islamske diktaturstater som heller skulle ha sittet på tiltalebenken i den internasjonale straffedomstolen i Haag istedet for i menneskerettighetsrådet, i en resolusjon i 2007, med den hensikt å innføre straff for religionskritikk (låter kjent?):"
(...)expresses deep concern at attempts to identify Islam with terrorism, violence and human rights violations."
Dette sier Gudrun Holgersen, representant fra Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) om sitt eget råds årlige rapport i februar 2009:"
Kommisjonen mener det er en klar tendens til å foreta en kobling mellom muslimer som gruppe og vold og terrorisme."
Jeg på min side mener at dette gir grunn til å foreta en kobling mellom ECRI og FN's menneskerettighetsråd, eller for å si det på engelsk: I attempt to identify ECRI with UN's human rights council.
En innvending man kunne komme med i denne sammenhengen, er at steining for utroskap, amputering for tyveri, halshugging for blasfemi, kasting utfor stup for homofili og 100 piskeslag for førekteskapelig sex faktisk er sharialover, så hvorfor er man bekymret for at folk sier sannheten? Krever ECRI og FN's menneskerettighetsråd at jeg skal lyve? At mange muslimer ikke støtter sharia betyr ikke at sharia ikke har noe med islam å gjøre. Det ironiske her er at FN's menneskerettighetsråd ikke vil tillate folk å bruke ytringsfriheten til å si sannheten, samtidig som de bruker den samme ytringsfriheten til å lyve.
FN's menneskerettighetsråd er et hån mot mennesker som faktisk opplever menneskerettighetsbrudd, og en skam for hele verden.
(...)expresses deep concern at attempts to identify Islam with terrorism, violence and human rights violations."
Dette sier Gudrun Holgersen, representant fra Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) om sitt eget råds årlige rapport i februar 2009:"
Kommisjonen mener det er en klar tendens til å foreta en kobling mellom muslimer som gruppe og vold og terrorisme."
Jeg på min side mener at dette gir grunn til å foreta en kobling mellom ECRI og FN's menneskerettighetsråd, eller for å si det på engelsk: I attempt to identify ECRI with UN's human rights council.
En innvending man kunne komme med i denne sammenhengen, er at steining for utroskap, amputering for tyveri, halshugging for blasfemi, kasting utfor stup for homofili og 100 piskeslag for førekteskapelig sex faktisk er sharialover, så hvorfor er man bekymret for at folk sier sannheten? Krever ECRI og FN's menneskerettighetsråd at jeg skal lyve? At mange muslimer ikke støtter sharia betyr ikke at sharia ikke har noe med islam å gjøre. Det ironiske her er at FN's menneskerettighetsråd ikke vil tillate folk å bruke ytringsfriheten til å si sannheten, samtidig som de bruker den samme ytringsfriheten til å lyve.
FN's menneskerettighetsråd er et hån mot mennesker som faktisk opplever menneskerettighetsbrudd, og en skam for hele verden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
