Elitens hus

Aften 22. september 2010

Litteraturhuset har blitt hausset opp som et sentralt sted for norsk debatt. Men er det egentlig debatt som foregår her, eller er det konsensus? Min mistanke er nemlig at debattantene langt på vei er enige, noe jeg fikk bekreftet da en venn inviterte meg. Senere på kvelden traff jeg min venn som da hadde gått før debatten var over.

Deres siste debattant var Nazneen Khan-Østrem, som i boken "Råtekst" fra 1999 fremhever terroristen Ulrike Meinhof som et forbilde. Tidligere har de latt eks-AKP'er Dag Solstad få bagatellisere ytringsfriheten. Rød Ungdoms eks-leder Marte Michelet har også vært hyppig gjest, og har ledet debatten ved noen anledninger. Ytre venstres tilstedeværelse er åpenbar. Ikke overraskende, da huset ledes av den nylig selverklærte kommunisten Aslak Sira Myhre.

Litteraturhuset har fire vegger også i symbolsk forstand: Her isolerer eliten seg og dyrker egen fortreffelighet, mens folk som spaserer langs Wergelandsveien utenfor lever i den virkelige verden. Her blir lyserøde Aslak Nore og Ola Borten Moe fremstilt som høyrepopulister, mens voldsromantikeren Khan-Østrem tas på alvor. Sistemann ut i gapestokken var Per Edgar Kokkvold, som av Khan-Østrem ble beskyldt for å være antimuslimsk fordi han forsvarer folk som trues på livet.

Likevel er huset stuerent i alle rom, da etablerte medier har en voldsom kjærlighet til debattene her. Er dette et tegn på at vi ville fått et "knallrødt storting hvis journalister fikk bestemme", slik Dagsavisen rapporterte i 2009?