Bergens Tidende, søndag 25. oktober 2009Pragmatisme og ideologi er motsetninger i politikken. Media blander stadig disse to begrepene, gjerne gjennom å karakterisere politikk som høyrevridd og venstrevridd, akkurat som om en politiske avgjørelse blir tatt uten en hensikt. Politikk er tvert om virkelighetstilpasning. Venstre- og høyrepartier kan ha forskjellige perspektiver, men det forandrer ikke det faktum at virkeligheten er på en bestemt måte. Noen ganger er vi på villspor, andre ganger ligger vi nærmere denne sannheten. I vitenskapen må gamle teorier forkastes i møte med ny empiri. Virkeligheten forandrer seg også. Det dukker stadig opp nye problem som må løses, som ikke eksisterte før. Det er dette pragmatismen handler om. Da spiller det ingen rolle om man er høyrevridd eller venstrevridd. Problemet må erkjennes, og løses, på tvers av partigrensene.
På motsatt side av den pragmatiske innstillingen ligger den ideologiske. Ideologien er dogmatisk. Ideologisk innstilte mennesker har en svært begrenset evne til å endre mening. I stedet for å tilpasse seg virkeligheten, gjør disse det motsatte: De tilpasser virkeligheten etter sitt eget uforanderlige perspektiv. Enten det dreier seg om FrP's syn på klimaendringene eller SVs (og Venstres) syn på islam, så er konklusjonen den samme: Motstanderne er "vridde", de er høyrevridde og venstrevridde, og man tar da for gitt at man selv er objektiv. Tanken på at det er en selv som faktisk har en "vridd" versjon av virkeligheten, streifer ikke engang. I stedet bør man lytte til sine politiske motstandere. Dersom argumentene og bevisføringen er solide, endrer man mening. Dersom de ikke er det, står man fast på sin overbevisning. Spiller det da noen rolle om røde partier blir blå og blå partier blir røde?
Gøran Hoff Mikkelsen, musiker og skribent
Innlegg
