Debatt på fritanke.no

Noen ganger må man bare holde kjeft
Jeg har rett, jeg har rett, jeg har rett, jeg har rett! Javisst har du det. Men noen ganger må du bare holde kjeft. http://www.fritanke.no/KOMMENTAR/2009/Noen_ganger_ma_man_bare_holde_kjeft/

Gøran Hoff Mikkelsen: Naivt av Even Gran

Troen på at "dersom vi er snille mot islamistene, vil de være snille tilbake", er naiv.

Publisert: 5.11.2009

Even Gran har gode intensjoner med sin kommentar om karikaturtegninger, men han fokuserer på overgriperen, og ikke offeret. Offeret i dette tilfellet er alle muslimer og ikke-muslimer som må frykte for livet som følge av gjentatte drapstrusler. Som Naser Khader tidligere har uttalt i en tidligere Fri tanke-artikkel om FN's menneskerettighetsråd, "Tredje Verdenskrig er her". Det foregår en maktkamp på europeisk jord, mellom islamister og sekularister, og denne må vinnes om vi skal bevare friheten for kommende generasjoner. Første skritt på veien er å ansvarligjøre overgriperen, og ikke offeret.

Jeg har prøvd Even Grans metodeforslag. For halvannet år siden ble jeg chattevenn med en radikal islamist, en ung kvinne fra Egypt. Hun hadde mye irrasjonelt hat i seg, mot ikke-muslimer, og jeg prøvde i et helt år å nyansere hennes verdensbilde. Men jeg innså til slutt at det var bortkastet, og at Richard Dawkins muligens har rett når han hevder at fundamentalister er uimottakelige for argumenter. Heldigvis finnes det unntak, slike som Ed Husain og Ayaan Hirsi Ali. Men jeg er ikke like optimistisk som Gran, og tror at en verdsliggjøring av islam i beste fall kommer til å ta et par generasjoner. Masseinnvandringen fra muslimske land til Europa gjør det problematisk å være tålmodig.

Jeg har ingen sympati med islamister som bruker drapstrusler for å oppnå sine mål. Drapstrusler er ulovlig, og den som bryter loven må straffes. Det disse gjør er langt mer alvorlig en det karikaturtegnerne gjør. Derfor må de ansvarligjøres i langt større grad enn karikaturtegnerne, i henhold til norsk lov. Troen på at "dersom vi er snille mot islamistene, vil de være snille tilbake", er naiv. Denne tilnærmingen har allerede vært prøvd i Storbritannia, kanskje det landet i Europa som i dag har størst problemer med islamisme.

Gøran Hoff Mikkelsen

Even Gran: Svar til Gøran Hoff Mikkelsen
Det er lite som tyder på at de ”fundamentalistiske islamistene” er i flertall, slik Gøran Hoff Mikkelsen og en rekke andre debattanter på området stadig insinuerer. Snarere er det de reformvennlige og moderate som dominerer, skriver Even Gran.
http://www.fritanke.no/LESERBREV/2009/Even_Gran_Svar_til_Goran_Hoff_Mikkelsen/

Gøran Hoff Mikkelsen: Even Gran angriper en stråmann

De moderate muslimene ble ikke provosert av tegningene. Det som provosererte dem mest i mohammedkarikaturstriden var at de ekstreme kuppet debatten, skriver Gøran Hoff Mikkelsen.

Publisert: 10.11.2009

Even Gran hevder i sitt svar til mitt innlegg at jeg insinuerer at islamistene er i flertall blant muslimene. Men det har jeg aldri gjort. Det jeg har sagt er at det foregår en maktkamp (eller "skyttergravskrig") mellom islamister og sekularister.

En slik påstand insinuerer ikke noe annet enn at antallet islamister er betydelig. Jeg har lest undersøkelsen Gran viser til, og til og med skrevet et innlegg om den på min blogg som jeg har kalt "Nordmenn er fordomsfulle mot muslimer". At islamister utgjør et lite mindretall av muslimer, og at nordmenn er fordomsfulle mot muslimer (uavhengig av politisk tilhørighet), er to påstander jeg kan si meg 100% enig i.

Men jeg er uenig med Gran at de moderate muslimene ble provosert av tegningene. I den anledning vil det være naturlig å nevne demonstrasjonen mot Al Muhajiroun som var i London for en drøy uke siden, arrangert av "British Muslims for Secular Democracy". Her var parolen "DEBATE those who insult islam" og "LAUGH at those who insult freedom", en tydelig parodi på Al Muhajiroun's parol "Behead those who insult islam".

Jeg har snakket med mange nok muslimer til at jeg vet at det som provosererte dem mest i mohammedkarikaturstriden var at de ekstreme kuppet debatten som talsmenn og talskvinner for alle muslimer, når de egentlig ikke representerer noen andre enn seg selv. Og her er vi inne i kjernen av problemet: Ytringsfrihet. De moderate muslimene turde ikke snakke ut i frykt for sine egne liv. De ekstreme muslimene presset på for å gjenopplive blasfemiparagrafen, noe som etter min mening er langt mer provoserende enn karikaturtegninger noen gang kan bli.

At ekstreme opportunister kupper debatten er forøvrig også noe av det som bidrar til å skape fordommer mot muslimer. I Nederland berettes det om at muslimer som drikker øl på pub blir irettesatt av ikke-muslimer: "Vet du ikke at det er haram?" Man opplever altså den situasjonen at muslimer blir forsøkt islamisert, ikke av islamister slik man skulle tro, men av ikke-muslimer.

Hvis Even Gran tror at muslimer flest har samme meninger som de PR-kåte norskpakistanske "talsmennene" vi stadig hører i media, er han selv en av de fordomsfulle nordmennene han skriver om i sin egen artikkel om TNS Gallup-undersøkelsen.

Gøran Hoff Mikkelsen

Even Gran: Tegningene har gjort det vanskeligere å være moderat
– Har publiseringen av tegningene gjort det lettere for de reformvennlige, moderate muslimene, eller har striden styrket ytterpunktene og gjort det lettere for islamistene å få definisjonsmakten? spør Even Gran.
http://www.fritanke.no/LESERBREV/2009/Even_Gran_Tegningene_har_gjort_det_vanskeligere_a_vare_moderat/

Gøran Hoff Mikkelsen: Hvem har definisjonsmakten?
Det som hindrer moderate muslimer i å få definisjonsmakten er ikke karikaturtegninger, men den manglende ytringsfriheten, som knebles av islamistene ved hjelp av drapstrusler, skriver Gøran Hoff Mikkelsen.

Publisert 12.11.2009

Even Gran stiller i det siste svarinnlegget følgende spørsmål: Bidro publiseringen av tegningene til å gjøre det lettere for de reformvennlige, moderate muslimene, eller har striden styrket ytterpunktene og gjort det lettere for islamistene å få definisjonsmakten?

Men svaret på det ene av spørsmålene finnes i mitt forrige innlegg. Her hevdet jeg at de ekstreme (islamistene) kuppet debatten, og gjør det fortsatt. Og det med god drahjelp fra Human-Etisk Forbund og norsk media. Jeg kan for eksempel nevne Shoaib Sultan, generalsektretær for Islamsk Råd. Fordi Islamsk Råd ikke vil ta avstand fra dødsstraff for homofile, anser jeg organisasjonen som ekstremistisk. Dette er den viktigste årsaken til at jeg meldte meg ut av HEF for halvannet år siden, og jeg er fortsatt rystet over at denne organisjonen ikke utfryses. Uttalelser som kommer fra slikt hold, avfeier jeg som ren opportunisme.

Så nei, striden har ikke gjort det lettere for islamistene å få definisjonsmakten, ettersom de allerede har den.

Bidro publiseringen av tegningene til å gjøre det lettere for de reformvennlige, moderate muslimene å få definisjonsmakten? På kort sikt, nei. Det som hindrer moderate muslimer i å få definisjonsmakten er ikke karikaturtegninger, men den manglende ytringsfriheten, som knebles av islamistene ved hjelp av drapstrusler. For eksempel kan jeg nevne Kadra Yusuf, som ble banket opp på gaten, og Kaltham Alexander Lie, norges eneste åpent homofile muslim. Heldigvis lar ikke alle seg skremme, men mange av disse møter hinder nummer 2: Nordmenns manglende vilje til å lete etter de moderate stemmene. I stedet lyttes det til de som roper høyest. I denne sammenheng fortjener Even Gran ros for hans intervju av Sylo Taraku. Andre eksempler på moderate muslimer i den norske debatten er Amal Aden og Noman Mubashir. Internasjonalt har vi stemmer som Majid Nawaz, Irshad Manji og allerede nevnte Ed Husain.

På lang sikt derimot, tror jeg tegningene har gjort det lettere for moderate muslimer å stå frem, av den grunn at jo flere som mottar drapstrusler, dess mindre blir byrden på hver. Islamister får uttelling ved å drapstrue de få som tør, men dersom "alle" tør, blir det så mange at islamistene kun rekker å sende hatmail til en brøkdel. På dette tidspunktet vil islamistene innse at de har mistet makten, og moderate muslimer kan tre frem med sin "blasfemiske" og "frafalne" korantolkning uten å frykte for livet.

Gøran Hoff Mikkelsen