Aldri mer nazisme?

Da jeg ventet på nesoddbåten i ettermiddag, så jeg fire plakater der det sto ”Aldri mer nazisme”. Jeg visste allerede før jeg så det som sto med liten skrift at arrangøren var SOS Rasisme, en organisasjon der halvparten av styret er medlemmer av den kommunistiske gruppen Tjen Folket. Skuffet, men ikke overrasket, leste jeg at AUF skulle delta på arrangementet.

Plakatene er interessante av to grunner. For det første reaktualiserer de spørsmålet om hva som er verst av nazisme og kommunisme. At nazister og kommunister hater hverandre intenst, er velkjent. Dersom en nazistisk organisasjon hadde stått bak et lignende arrangement som het ”aldri mer kommunisme”, og Fremskrittspartiets ungdom hadde deltatt på arrangementet, hadde det vekket oppsikt. Men kommunismen er fortsatt mer stueren enn nazismen, mye takket være maktelitens forskjellsbehandling.

For det andre er tittelen på arrangementet kontroversiell. ”Aldri mer holocaust” er en parole de fleste kunne sluttet seg til. ”Aldri mer nazisme” er tankekontroll, og avslører den venstreekstreme bevegelsens visjon om å utrydde nazismen, ikke ulikt Sovjetunionens behandling av politiske dissidenter. Målet er renhet. Men nazismen i Norge vil alltid eksistere. Litt trist er det jo, men ikke så trist som det er for SOS Rasisme.

Flertallet lider av "islamofobi"

En fersk meningsmåling utført i Tyskland, Storbritania, Frankrike, Nederland, Italia, Polen, Portugal og Ungarn, viser blant annet følgende holdninger hos flertallet:

55% mener at islam er en intolerant religion
77% mener at muslimers holdning til kvinner er i strid med våre verdier
Kilde: ’Right Response – Understanding and Countering Populist Extremism in Europe’

Jeg har tidligere fått tilbakemelding om at jeg fremstår som hyklersk de gangene jeg støtter meg til flertallet, når jeg er imot konseptet om at kunnskap avgjøres ved folkeavstemming. For eksempel mener jeg at religion er latterlig til tross for at flertallet av verdens befolkning er religiøse. Historisk har vi sett eksempler på at flertallet til og med kan ha fanatiske holdninger, og vi ser eksempler på det i dag, som Pew Research Centers meningsmålinger har vist.

Når jeg likevel støtter meg til flertallet ved enkelte anledninger, handler det om den store forskjellen på å påstå at flertallet tar feil og å påstå at flertallet er ekstremt.

At flertallet kan ta feil i en sak, er høyst sannsynlig. Alle tar feil fra tid til annen, faktisk tar hver og en av oss feil ganske ofte, så statistisk sett må flertallet ta feil noen ganger.

At flertallet har ekstreme holdninger, er en mindre sannsynlig påstand, dersom man tar menneskets rasjonelle natur i betrakning. Derav begrepet "sunn fornuft/common sense". Å være ekstrem krever en betydelig høyere grad av irrasjonalitet enn kun å ta feil. Den som fremsetter en slik påstand, må kunne dokumentere den for å bli tatt på alvor.

Populistiske partier vinder frem, når politik bliver for glat
http://www.information.dk/280429

Kommunistisk støtteparti

I årevis har vi hørt norske kommentatorer kritisere den danske VK-regjeringens støtteparti Dansk Folkeparti. Men hvis den røde blokks nye regjering bruker som parlamentarisk grunnlag et parti som bekjenner seg til en av de mest dødelige ideologiene i verdenshistorien, kommunismen, er det noe bedre?

Flere av Enhetslistens folketingsmedlemmer støtter terrororganisasjoner. Finn Sørensen sier så sent som 13. september 2011 i Morgenavisen JyllandsPosten at ”I mine øjne har PFLP en legitim ret til kamp mod besættelsesmagten Israel”. Rosa Lund har på Modkraft.dk skrevet at hun har kjøpt en FARC-T-skjorte, og at hun er utilfreds med at man ikke kan gi pengestøtte til FARC og PFLP fordi de står på terrorlistene. Stine Brix deltok i 2004 i Foreningen Oprørs pengeaksjon, der FARC og PLFP fikk 100.000 danske kroner i støtte. Frontfiguren ble dømt for terrorstøtte. (Kilde: Morgenavisen Jyllandsposten, 13. september 2011)

Reaktualisert av Breiviks terror, kan man da spørre seg: Er alle massedrap av uskyldige sivile like ille? Bør Enhetslistens folketingsmedlemmer møte like sterk fordømmelse for denne terrorstøtten som om de hadde støttet Breiviks terror?

”Kandidater har støttet terror”
http://jp.dk/indland/indland_politik/article2543826.ece

Den svenske fasaden

En ny svensk meningsmåling viser hvilket enormt gap det er mellom det svenske folket og den svenske makteliten. Drøyt 85% av svenskene lider av ”burkafobi”, om man skal ta tidligere Rød Ungdom-leder og debattredaktør for Dagbladet, Marte Michelet, på ordet; og 81% av svenskene mener det er uakseptabelt at kvinner bærer niqab. Drøyt 30% av svenskene viser ”stor motstand” mot samtlige slør.

Hvor deprimerende må det ikke være for Marte Michelet, Marie Simonsen og resten av Dagbladet at det landet man i årevis har fremhevet som Europas hovedstad for toleranse egentlig viser seg å være et land gjennomsyret av fremmedfientlighet og ”islamofobi”?

Burkafobi
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/05/514136.html

Motstand mot slöjor som indikator på islamofobi
http://www.kyrkanstidning.com/nyheter/motstand_mot_slojor_som_indikator_pa_islamofobi_0_18138.news.aspx

Virkeligheten er annerledes (som vanlig)

I disse tider, da mediene kappes om å gi mest mulig inntrykk av at en overveldende høyreekstrem trussel kan komme til å legge hele Europa i mørke, kan det være verdt å merke seg denne terrorstatistikken i rapporten Te-sat fra Europol. I 2010 registreres det 45 terrorangrep i EU-landene koblet til venstreekstremister og anarkister, som har krevd 6 menneskeliv. Antall høyreekstreme terrorangrep: Ingen. I perioden 2006-2009 registreres 119 terrorangrep eller terrorforsøk fra venstreekstremister, mens høyreekstremister står bak 6.

Ifølge denne statistikken utgjør venstreekstremistene en større trussel mot Europa enn høyreekstremistene. Dette bildet passer veldig dårlig med det bildet som NRK & co gir.

Hatet från vänster
http://www.sydsvenskan.se/opinion/signerat/matsskogkar/article1531158/Hatet-fran-vanster.html

Danske journalister, Erna Solberg og holocaust

Jeg har tidligere nevnt Frank Aarebrot sin undersøkelse som viser at norske journalister er knallrøde, men denne undersøkelsen viser at danske journalister ikke er annerledes. Blant annet viser den at Enhetslisten og SF er 3 ganger så populære blant journalister som hos folk generelt. Kanskje det kan sette propagandaen i perspektiv. Og NRK er ikke bedre, selv om de krever penger fra alle. NRK er mer venstreorientert enn de to største avisene i Norge, Aftenposten og VG.

Man skal ikke være geni for å skjønne at dette fører til en ensrettet offentlig debatt, og til at i utgangspunktet høyreorienterte mennesker dras mot venstre. Erna Solbergs nylige uanstendige sammenlikning mellom dagens Norge og jødeforfølgelsen må sees i dette lys. Jeg står fast på min tidligere påstand: Dette er historiemisbruk i samme skala som holocaust-benektelse. Det kommer også Erna Solberg til å innse den dagen hun får forstanden tilbake.

Som jyllandspostens leder så treffende påpeker: "I sidste ende synes det, som om det norske massemord ikke siger så meget om vores samfund. Reaktionerne på den uhyrlige forbrydelse siger til gengæld en hel del."

Stanghellenismen
http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1351

Efter drabene
http://jp.dk/opinion/leder/article2504612.ece

Knallrødt Storting hvis journalister fikk bestemme
http://www.dagsavisen.no/kultur/article414462.ece

Journalister ser rødt i stemmeboksen
http://journalisten.dk/journalister-ser-rodt-i-stemmeboksen

Tragedien på Utøya og i Oslo

En forferdelig tragedie har skjedd, og mange spekulerer i massemorderens motiv. Etter mitt skjønn kan det ikke være tvil om at han var politisk motivert, ettersom begge angrepene rammet Arbeiderpartiet som politisk parti. Handlingene var i så fall ikke bare grufulle frarøvelser av unge menneskeliv, men også et angrep på det norske demokratiet.

Noen har allerede argumentert for å tone ned på retorikken og debatten. Selv er jeg sterkt i mot hatefull retorikk, og har aldri oppfordret til hat mot noen. Men sinne og hat er to forskjellige ting. Den dagen man ikke kan være sint på sine politiske meningsmotstandere, har demokratiet opphørt å eksistere.

Jeg synes også det er smakløst at enkelte benytter anledningen til å brennmerke nettstedet document.no. Sharia er fortsatt barbarisk, og Europa har fortsatt en smertegrense i forhold til antall sharia-vennlige muslimer. Det har europeere en plikt til å fortsette med å si ifra om, av hensyn til kommende generasjoner. Så får det bare være at noen prøver å assosiere deg med en
massemorder.

Manglende fordømmelse

VG, 8. juli 2011

Sara Azmeh Rasmussen er i Irland for å protestere mot Det Europeiske Fatwarådets holdning til dødsstraff for homofile. Hun skal ha honnør for motet, om ikke annet. Det oppsiktsvekkende er at Aftenpostens Inger Anne Olsen presterer å skrive at det "finnes ingen ekstremister blant medlemmene" samtidig som generalsektretæren, sheikh Hussein Halaws, forteller Rasmussen følgende:

- Hvis du forteller meg at du er født slik, så vil jeg sympatisere med deg, og sende deg til en lege. For dem som har en sykdom, vil jeg ikke be om dødsstraff, sier sheikh Hussein Halaws til Rasmussen.

- Men for dem som vil presse andre til å bli homofile, sier Sharia at det er dødsstraff. Ved å kreve anerkjennelse for din livsstil, presser du andre. Din holdning kan ikke godtas, sier han til Rasmussen.

Det mest sjokkerende er imidlertid ikke uttalelsen i seg selv, men at så få blir sjokkert. Selv ikke politisk ukorrekte Human Rights Service ser ut til å legge merke til den klare meldingen. Å ønske homofile død kan se ut til å bli ha blitt en stueren ytring.

Nettopp av denne grunn synes jeg Azmeh Rasmussens stunt er dumdristig. Noen holdninger er for farlige til å føre dialog med, fordi enkelte folk kan forledes til å tro at de er rasjonelle. Det er lek med ild, og vil på sikt spre ekstremisme og vold i samfunnet. Nå må sentrale aktører snart innse at man ikke kan fylle en kopp som allerede er full, og at denne typen mennesker allerede er i krig med Europa. De er en trojansk hest som våre politikere har sluppet inn i multikulturalismens navn.

Gøran Hoff Mikkelsen

Norsk aktivist måtte avbryte homoprotest
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10088293

En fatwa om homofili
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/olsen/article4155360.ece

Holdningsundersøkelse

Denne holdningsundersøkelsen burde definitivt stoppe kjeften på alle som hevder at en forsvinnende liten minoritet av muslimer er radikale. Jeg har nevnt den før i forbindelse med revolusjonen i Egypt, men jeg synes den er så sjokkerende at jeg er nødt til å komme med et mer utfyllende referat. Det er Pew Research Center som står bak den, og både Norges største avis Aftenposten og Danmarks største avis Jyllandsposten går god for den. Selv når man tar høyde for feilmargin, skal man ha ganske kreative bortforklaringer for å så tvil om det nedslående resultatet.

Det mest deprimerende for meg er synet på brutale straffemetoder, så jeg nøyer meg med å nevne det i sin helhet. Blant muslimer som er tilhengere av steining av folk som begår utroskap, er det i Tyrkia 16%, Egypt 82%, Jordan 70%, Libanon 23%, Indonesia 42%, Pakistan 82%, Nigeria 56%. Blant muslimer som er tilhengere av pisking/avkutting av hender for tyveri er det i Tyrkia 13%, Egypt 77%, Jordan 58%, Libanon 13%, Indonesia 36%, Pakistan 82%, Nigeria 65%. Blant muslimer som er tilhengere av dødsstraff for frafall fra islam, er det i Tyrkia 5%, Egypt 84%, Jordan 86%, Libanon 6%, Indonesia 30%, Pakistan 76%, Nigeria 51%.

Muslim Publics Divided on Hamas and Hezbollah
http://pewglobal.org/2010/12/02/muslims-around-the-world-divided-on-hamas-and-hezbollah/#prc-jump

"Tyrkia. En modell for Egypt?"
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article4027712.ece

"Egyptens skjulte sandhed"
http://jp.dk/opinion/pittelkow/article2333528.ece

Eks-muslimene ignoreres

At islamister hater jøder og homofile begynner etterhvert å bli velkjent i Norge, det som er mindre kjent er at den gruppen de hater aller mest, er de som vurderer å forlate religionen islam. Både Storbritania, Nederland og Tyskland har organisasjoner for eks-muslimer, mens i Norge er dette temaet fullstendig tabu. Kanskje er de modigere i disse landene, for det kan vel være liten tvil om at årsaken til tausheten er frykt. Jeg tror for eksempel mange av de selverklærte sekulære muslimene i den norske debatten egentlig er ateister eller kanskje kristne, bare at de ikke tør å si det. Og hvem kan klandre dem? Straffen for frafall i islam er døden, som Richard Dawkins får imamen i klippet nedenfor til motvillig å innrømme.

For en islamist er det en ting som er verre enn å spytte gud i ansiktet, og det er å vende gud ryggen. Følgelig er ordet eks-muslim det mest provoserende ordet i den muslimske verden, og det igjen er en viktig årsak til at Council of ex-muslims of Britain bruker nettopp det. For det er selvfølgelig ingenting galt med å være eks-muslim.

Hvor mange eks-muslimer finnes det i Norge? Kanskje myndighetene tør å kartlegge det? Glem det. Den dagen en slik undersøkelse foreligger, skal jeg spise sokkene mine. De eneste som kan få eks-muslimene på banen er en modig NGO, som styres av folk som tåler å få daglige drapstrusler. Men de muslimske "talspersonenes" selvmedlidenhet stopper nok ikke av den grunn.

Richard Dawkins - Apostasy In Islam Carries The Death Penalty
http://www.youtube.com/watch?v=r018ohLUuL4

Islam Net

Norges største muslimske studentorganisasjon heter Islam Net. De har vært mye i media, sist gjennom deres store arrangement på Sentrum Scene i Oslo, der en rekke kjente salafister var invitert. Deres siste gjesteforeleser blir den amerikanske konvertitten Khalid Yasin (i juni), som jeg husker fra tv-dokumentaren Undercover Mosque på britiske Channel 4, der salafisme i en av Storbritanias mest medieprofilerte moskeer ble avslørt.

For de som lurer på hva salafisme handler om, kan jeg nevne et saudi-arabisk tv-program jeg så for noen år siden. Konseptet var en blåkopi av TV2's Holmgang. Temaet for kveldens debatt var: Hva skal man gjøre med folk som bytter religion? Det var tre svaralternativer: 1) snakke dem til fornuft 2) drepe dem 3) overlate saken til domstolene. De to hovedpersonene i panelet var en egyptisk geistlig og broren til Hassan al-Banna, Gamal al-Banna, som norsk-irakiske Walid al-Kubaisi forøvrig intervjuet i sin dokumentar om brorskapet. Han var den eneste i studioet som ikke gikk inn for noen av svaralternativene, men som argumenterte for samvittighetsfrihet. Den egyptiske geistlige argumenterte for halshugging, og fikk støtte fra flertallet av det unge publikummet i studioet under avstemmingen. Jeg kunne virkelig ikke tro det jeg så, og måtte se programmet flere ganger.

Fred være med deg-konferansen
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=36&tekstid=4822

Den nye ekstremismen

Aftenposten, 8. mai 2011 (redigert versjon i uthevingen)

I Norge er ingen holdninger for farlige og ingen psykopat for populær til å kunne føres dialog med. Med mindre man er en hvit mann. Så hvis du for eksempel støtter steining av homofile eller å gifte bort mindreårige jenter som ikke er kommet i puberteten til middelaldrende menn, og hundre millioner mennesker ser opp til deg, så må du gjerne kunne komme til Norge for å diskutere ytringsfrihet. Bare spør domprost Dag Olav Hauge.

Dialog-kulturen i Norge hviler på oppfatningen om at påvirkning bare går èn vei, og at vi alle kan være hobbypsykologer for mennesker som innerst inne er gode. At de er 84 år og har hatt ekstreme holdninger hele livet er ingen hindring.

Dialog er en mulighet for populære psykopater til å bli enda mer populære. Det er deres mulighet til å få politisk innflytelse og til å normalisere ekstremisme. Resultatet er det som ettertidens historikere vil kalle "kulturrelativisme". Kulturrelativismen er den nye ekstremismen.

GØRAN HOFF MIKKELSEN, Oslo

Oslos domprost: Qaradawi er en viktig person
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10092804

Det islamske forbundet inviterer Qaradawi

I et VG-intervju i dag sier Basim Ghozlan rett ut at han planlegger å invitere Yusuf al-Qaradawi, som blant annet støtter steining av homofile, til en konferanse i regi av Det islamske forbundet. Det skal bli spennende å se om norsk media fortsatt kommer til å bruke Ghozlan som islam-ekspert fremover. Er man virkelig så dum at man ikke ser hva som skjer? Min spådom er at man kommer til å fortsette som om ingenting har skjedd. Abid Raja omtalte forøvrig Ghozlan som "liberal" i forbindelse med en av sine dialogmøter sommeren 2009.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10084937

Fri tanke nr. 4, 2008

(Svarene finnes som PDF-fil på fritanke.no)

Islam og HEFs forsiktighet

I Fri tanke nr 2-2008 ble det publisert to polemiske svar til mitt innlegg (i Fri tanke nr 2-2008).

Jeg er ikke uenig i noe av det Petter Fr. Corneliussen skriver i sitt innlegg. Det pekes på at jeg har ensidig fokus på islam. Når jeg trekker frem islam, er det to grunner til det: 1. Human-Etisk Forbund har lang tradisjon for kompromissløs kritikk av kristne, mens med muslimer ser jeg en tendens til forsiktighet fra HEF. 2. Kristendommen har gjort mye «ugagn» ja, men kristendommen har gjennom århundrer med religionskritikk og sekularisering blitt mer eller mindre «avvæpnet». Islam er en religion som, til tross for at den har en sekulær bevegelse med mange tilhengere, fortsatt henger igjen i middelalderen. Kristen fundamentalisme er i dag relativt harmløs sammenliknet med muslimsk fundamentalisme. I et kristent samfunn trenger ingen å frykte for sitt eget liv for homofili, frafall, utroskap og religionskritikk.

Når det gjelder Tone Bergli Joners innlegg, så henger min utmeldelse sammen med at jeg synes at HEF ikke tar islamismen på alvor. Som konkrete eksempler kan nevnes HEFs offisielle holdning i Muhammed-karikaturdebatten og det at HEF sendte bekymringsmelding i forbindelse med hijab-forbudet på skolene i Frankrike. Så vidt jeg vet, har HEF ikke tatt et oppgjør med Norges multikulturelle ideologi, som gir islamister mulighet til å få politisk innflytelse. Det flerkulturelle samfunn bygger på et kulturrelativistisk syn. Å hevde at alle kulturer er like mye verd, er et svik mot de menneskene som utsettes for grove menneskerettighetsbrudd i kulturens navn. Jeg er selvfølgelig enig i at i en organisasjon må man akseptere uenigheter, men den utfordring som islamismen utgjør i Europa i dag krever en radikal kursendring både hos politikere og humanister.

Gøran Hoff Mikkelsen

Fri tanke nr. 2, 2008

(I ettertid må man bare konstatere at Human-Etisk Forbund anno 2011 er nøyaktig det samme forbundet som i 2008, kanskje til og med enda verre)

Konstruktiv kritikk ved utmelding

Jeg meldte meg nylig ut av Human-Etisk Forbund. Her er min begrunnelse, som er ment som en konstruktiv kritikk. Jeg utelukker ikke at jeg kan komme til å melde meg inn igjen om et par år, men det forutsetter at jeg ser endringer HEF’s linje som er mer i
tråd med mitt syn.

Det har nylig vært en intern debatt i HEF om HEF skal ha en mer religionskritisk, og da særlig islamkritisk, linje. Sara Azmeh Rasmussen har vært en av de som har argumentert for denne linjen. Selv er jeg også representant for dette synet, og dette er en viktig årsak til at jeg har meldt meg ut. Jeg tilhører den grenen som Fri tanke har klassifisert som «ny-ateistene».

Den aller viktigste årsaken til at jeg melder meg ut, er at HEF ser ut til å slutte seg til slagordet «det flerkulturelle samfunn». Dette mener jeg er et destruktivt ideal, og et hinder for integrasjon av innvandrere. HEF holder menneskerettighetene høyt, men ikke høyt nok etter min mening. Her er det fire verdier jeg vil fremheve: Likeverd (mellom mennesker, ikke kulturer), likestilling, religionsfrihet og ytringsfrihet. Kulturer som ikke fremhever disse fire verdiene, er mindreverdige kulturer, og personer som tilhører slike kulturer må integreres i det norske samfunnet. Dersom de ikke vil dette, bør man være nådeløs i sin kritikk, særlig hvis disse personene er fremtredende i samfunnsdebatten. Dersom HEF ikke gjør dette, tror jeg innvandrerbarna gjør det selv om noen år. Jeg tror søksmål kommer mot den norske stat fra norske statsborgere med minoritetsbakgrunn, for at ingen tok ansvar for å beskytte dem mot menneskerettighetsbrudd da man burde ha fattet mistanke.

Dessuten mener jeg at HEF må ha mer selvtillit. HEF har for få kampsaker. Menneskerettighetene må følges uansett, og HEF må stå knallhardt på dette og ikke fire på sine krav i frykt for å være politisk ukorrekt. Det er et svik mot dem som utsettes for menneskerettighetsbrudd.

Her er kampsaker som jeg gjerne vil se:
- Religiøse skoler, trosopplæringstilbud og dåp må ha 18-årsgrense, da disse er et klart brudd på barnekonvensjonens punkt 14. Et barn som døpes til å bli kristen, har allerede fått krenket sin religionsfrihet.
- Å skremme barn er barnemisbruk og bør være straffbart. Det finnes tilfeller av konservative religiøse som skremmer barn med Satan og Helvete, og begrunner dette med deres frykt for at barna deres skal havne der.
- HEF bør rette et kritisk søkelys på omskjæring og tvangsekteskap.
- HEF bør rette et kritisk søkelys på Koranen. Her har jeg hørt stemmer som sier at man må ha en viss teologisk utdannelse for å kunne gjøre det. Dette er for meg underlig, da teologi fra et ateistisk ståsted ikke eksisterer.

Dessuten mener jeg at samarbeidet med religiøse organisasjoner som Islamsk Råd Norge bør stoppes. HEF bør heller fokusere på å finne ut hvor disse organisasjonene
står ideologisk/verdimessig. Islamic Cultural Centre er en annen organisasjon som bør nevnes her. Man bør etterlyse organisasjoner som den danske organisasjonen Demokratiske Muslimer. HEF må åpne opp debatten. Danmark har åpenbart kommet lengre enn Norge her.

HEF’s håndtering av Muhammedkarikatur-striden var særdeles kritikkverdig. Her hevdet man at ytringen var «uklok» (som jeg for øvrig er uenig i) og at ytringsfrihet ikke betyr ytringsplikt. Det så også ut som om man trodde at intensjonen med ytringen var å trampe på og såre religiøse følelser, men få spurte de som fremmet ytringen hva som var intensjonen. Her burde HEF fulgt Per Edgar Kokkvold’s og Frp’s linje, stått knallhardt for ytringsfriheten, og slått ring om Vebjørn Selbekk. Innholdet og budskapet i ytringen er for meg veldig interessant, og men uansett om man skulle være uenig i det, burde man ikke blande seg bort i det. Man burde heller rette kritisk søkelys på selvsensuren i norske aviser og det faktum at Selbekk fikk 50 (!) drapstrusler.

Gøran Hoff Mikkelsen

Flørt med ekstremisme

I 2009 åpnet Islamic Cultural Center en moske i Tøyenbekken på Grønland i Oslo. Prislappen på bygningen var på 70 millioner kroner. Men det var ikke før dronning Sonja besøkte moskeen i mai samme år at at medie-Norge for alvor begynte å legge merke til trossamfunnet. Besøket var kontroversielt, og i Aftenposten 27. mai 2009 kunne man lese følgende: "Moskeen Islamic Cultural Center har aldri lagt skjul på hvor den henter sin ideologiske inspirasjon: Fra Jamaat-e-Islami i Pakistan, en organisasjon som ansees å være en ekstrem gruppe i ytterkanten av det religiøse og politiske landskap." Den åndelige lederen for Jamaat-e-Islami er Maulana Mawdudi (1903-1979), teologen som den britiske forfatteren Ed Husain hadde som forbilde da han var tenåringsislamist i Young Muslim Organisation (YMO).

Deres talsmann, imamen Mehboob ur-Rehman, sitter i Det Europeiske Fatwarådet, som ledes av Yusuf Al-Qaradawi, ofte omtalt som en "moderat islamist" av vestlig media. Qaradawi tillater barneekteskap, kjønnslemlestelse og har utgitt fatwaer som foreskriver straff eller dødsstraff for utenomekteskapelig sex, homoseksualitet, og som foreskriver dødsstraff for apostasi. Definitivt ikke moderate standpunkter ut ifra en sivilisert målestokk.

I 2004 ble ICC fratatt retten til vigsel grunnet mistanke om tvangsekteskap. Samme år ble lederen for Jamaat-e-Islami, Qasi Hussain Ahmed, invitert til Norge av ICC.

Man skulle tro at disse opplysningene ville gi politikere og mediefolk kalde føtter. Men neida. Siden den gang har ICC blitt omfavnet.

Først i valgkampinnspurten for stortingsvalget 2009, da Abid Raja (V), Jonas Gahr Støre (Ap) og Per-Willy Amundsen (FrP) møtte barfots opp til en direktesendt NRK-debatt i moskeen, med et kjønnsdelt publikum bestående av kvinner på den ene siden og menn på den andre, deriblant Aftenposten-skribenten Muhammed Usman Rana.

Deretter i NRK's sending fra et bønnemøte bare noen uker etterpå, der hensikten var å motvirke "fordommer og rasisme" og å "gi muslimen et ansikt".

Da er det på sin plass å spørre NRK: Hvilket ansikt ønsker dere å gi muslimen?

Mistenker moské for tvangsekteskap
http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article263573.ece

NRKs frieri
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=36&tekstid=2811

Støtter islamske fundamentalister
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3095293.ece

Eskil Pedersen besøker moske i Oslo (2012)
http://www.p4.no/story.aspx?id=474928

Støre: -Religions og livssynslederforum er unikt (2010)
http://www.trooglivssyn.no/index.cfm?id=325398

Vil grumset på grasrota til livs (2012)
http://www.kirken.no/?event=showNews&famID=267892

Oppfordrer muslimer til å bruke stemmeretten på valgdagen (2011)
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg2011/1.7775342

Journalistenes besettelse av Islam Net

Islam Net har i løpet av det siste året blitt pekt ut som de nye ekstremistene i Norge av journalister og noen muslimske "talspersoner", og det er sant at de er ekstreme, men man må ikke bruke andre som syndebukk bare for å slippe unna egne synder. Avisenes store unnlatelsessynd i dette tilfellet er at de stadig "glemmer" å nevne at Zakir Naik, den kjente islamisten som Islam Net promoterer, OGSÅ har blitt promotert av Norges andre store muslimske studentorganisasjon, Muslimsk Studentsamfunn (som nylig ikke klarte det som studentforeningene Ahmadiyya og Den islamske ungdomsorganisasjonen i Norge (DIN) gjorde uten å blunke, nemlig å ta avstand fra dødsstraff for homofile).

Dersom denne informasjonen om Zakir Naik er så viktig, som den åpenbart er, ettersom avisene nevner dette gang på gang, så skulle man tro at det er av interesse at Muslimsk Studentsamfunn har samme forhold til Zakir Naik. Men mitt tips er at journalistene kommer til å fortsette å glemme å lage nyhetssak av dette. Det gjør vondt for troverdigheten å gå så hardt ut mot yndlingene sine, bedre å late som ingenting.

Islamisme blant studenter vil øke dramatisk
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=36&tekstid=3849

Studentforeninger ut mot Islamsk Råd
http://universitas.no/nyhet/55984/studentforeninger-ut-mot-islamsk-rad

Om å gi næring til terror

Enten er det greit å brenne alle bøker, eller så er det ikke greit å brenne noen som helst. Ingen mennesker besitter den absolutte kunnskapen om hvilke bøker som er mer ok å brenne enn andre på prinsipielt grunnlag, og ingen mennesker har rett til kreve at deres favorittbok får særbehandling. Jeg heller i retning av at bokbrenning generelt er en lettere umoralsk handling, fordi det er et sterkt symbol på sensur, men å forby det er mer umoralsk.

Når vi så hører at mennesker blir drept fordi en tulling av en kristenfundamentalist har brent koranen, må vi spørre oss tre spørsmål: Hvorfor står menneskeliv i fare når akkurat denne boken blir brent, og ikke andre bøker? (Til og med Obama innrømmer dette, da han frarådet brenningen i allerede i høst og begrunnet det med at amerikanske liv i afghanistan sto i fare). Ville man gitt bokbrenneren medansvar for at menneskeliv gikk tapt dersom "Ringenes Herre" ble brent? Kan man unnskylde drap (evt. voldtekt) med at man ble provosert?

En ting vet jeg sikkert: Terror kommer fra det latinske ordet "terrere" som betyr "å gjøre redd". Når avisene nå prøver å gjøre bokbrenneren medskyldig i at menneskeliv går tapt, så innrømmer de at terroren virker. "Han burde ha visst at menneskeliv kunne gå tapt, og derfor latt være." Frykten burde motivert han til fravær av handling, ikke at handlingen i seg selv er (lettere) umoralsk. Men den eneste grunnen til at han skulle latt være, er at bokbrenning generelt er galt. Når avisene på denne måten innrømmer at terror virker, og at man må gi etter for frykt, så gir de næring til enda mer terror, for da skjønner terroristene at folk er redde og at det bare er å pøse på helt til man har tvunget hele verden ned på kne.

I stedet skal man gi terroristene ansvaret for at liv går tapt, og BARE dem. Bokbrenneren er ansvarlig for å brenne en bok, og det er kun det han skal stå til ansvar for. På denne måten gir man et klart budskap til terroristene: "Dere kaster bort tiden."

Islamsk Råd Norge og dødsstraff for homofile - del 2

Bruce Bawer har i dag kommentert den samme Universitas-artikkelen som jeg kommenterte i mitt forrige innlegg. Det er interessant å observere at han oppfatter den annerledes enn meg, det forutsigbare "La oss fokusere på det positive" som er blitt en så utbredt vinkling i den venstreorienterte pressen, istedet for, slik jeg oppfatter det, et forsøk på å legge press på Islamsk Råd Norge, som jeg velvillig slutter meg til. Når det er sagt, så tror jeg at IRN aldri kommer til å ta avstand fra dødsstraff for homofile, selv ikke som en løgn, og nettopp derfor fungerer presset som avslørende for den delen av befolkningen som nekter å innse at IRN er en ekstremistisk organisasjon.

Det kan godt hende dette er tanken bak artikkelen. Bruce Bawer har likevel et godt poeng. Kort fortalt, to muslimske studentforeninger som ingen har hørt om tar avstand fra dødsstraff for homofili, mens de to mest medieprofilerte muslimske studentforeningene i Norge svarer "ingen kommentar", og Bawer spør "Why, I must ask, wasn’t that the headline on Egeland’s story? Why was Egeland – or her editor at Universitas – so eager to present very bad news as very good news?" Om Universitas agenda var å vise Islamsk Råd Norges sanne ansikt, kan jeg skjønne det. Men Islamsk Råd Norge har forlengst vist sitt sanne ansikt, og sett lys av dette fungerer artikkelen like mye som en legitimering av organisasjonen som en delegetimering. Man ville aldri omtalt en nazi-organisasjon på samme respektfulle måte som det Universitas gjør om Islamsk Råd Norge. Den respektfulle tonen veier opp for det rystende faktum at IRN etter flere års press ikke vil ta avstand fra dødsstraff for homofile. Galskapen blir akseptert og normalisert.

Dette tatt i betrakning, er det å snu verden på hodet at man fokuserer på det positive når to profilerte muslimske studentorganisasjoner ikke vil ta stilling til noe så avskyelig som dødsstraff for homofili. Det understreker poenget mitt ytterligere. Jeg er i grunnen skremt over at jeg selv ikke lenger reagerer, men det viser bare at jeg ikke lengre blir overrasket når journalister viser dårlig moralsk dømmekraft.

"Progressive” Muslim students in Oslo? Look again.
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=59&tekstid=4742

Studentforeninger ut mot Islamsk Råd
http://universitas.no/nyhet/55984/studentforeninger-ut-mot-islamsk-rad

Islamsk Råd Norge og dødsstraff for homofile

Det finnes mange grunner til å frykte Islamsk Råd Norge som pesten, men den mest tragikomiske grunnen er uten tvil at de har brukt flere år på å tenke over hva de skal mene om dødsstraff for homofili. Ikke engang Sara Azmeh Rasmussens sultestreik utenfor IRN's lokaler i februar, der hun fikk drapstrusler, ble spyttet på og fikk tømt råtten mat på seg fra et vindu ovenfor, ser ut til å ha fått Islamsk Råd til å bestemme seg, til tross for at hensikten med hennes protest utelukkende var å få Islamsk Råd til å ta utvetydig avstand fra dødsstraff for homofili. Det klarte hun ikke (uten at jeg ble særlig overrasket), men istedet ble de enige om en uttalelse som egentlig ikke hadde noe med det opprinnelige spørsmålet "Tar dere avstand fra dødsstraff for homofili?" å gjøre: "Vi må alle bidra til holdningsskapende arbeid for å motvirke hetsing, trakassering og vold mot homofile."

Da er det bra at det finnes muslimske organisasjoner i Norge som tar avstand fra dødsstraff for homofili. Studentforeningene Den muslimske ungdomsorganisasjonen i Norge (DIN) og Ahmadiyya gjorde nettopp det i Universitas 16. mars.

Studentforeninger ut mot Islamsk Råd:
http://universitas.no/nyhet/55984/studentforeninger-ut-mot-islamsk-rad

Sensur

Vanligvis kaster jeg gratiseksemplarene av Aftenposten som jeg får levert på døren en gang i uken uten å lese dem, men iblant tar jeg stikkprøver for å se om de har forbedret seg. I søndagsutgaven fant jeg noe interessant som nok en gang viste forskjellen i mediedekning på Aftenposten og en avis som Jyllandsposten. Under overskriften "Tyrkia. En modell for Egypt?" blir følgende sagt:

En undersøkelse utført av meningsmålingsinstituttet Pew Research Center før protestbølgen startet, viser klare forskjeller mellom Egypt og Tyrkia. 72 prosent av tyrkerne ser demokrati som den absolutt beste styreform. 50 pst. egyptere gjør det samme. 85 pst. av egypterne mener det er positivt at islam har en innflytelse i politikken. Tallet i Tyrkia er bare 38. Når det gjelder islamsk ekstremisme, er 61 pst. av egypterne sterkt eller delvis bekymret over det, mens det bare gjelder 40 pst. av tyrkerne. Mens 52 pst. av tyrkerne ser en konflikt mellom de krefter som vil modernisere samfunnet og fundamentalistene, mener bare 31 pst. av egypterne det er tilfelle.
De mest sjokkerende funnene i denne undersøkelsen til Pew Research Center blir ikke nevnt med et ord. Man skulle for eksempel tro at det hadde en nyhetsverdi at 82% av egypterne går inn for å straffe utroskap med steining til døde, at 77% mener at tyver burde straffes med pisking eller avhugging av en hånd, og at 84% mener at man bør straffes med døden om man forlater islam. Som Jyllandspostens politiske kommentator Ralf Pittelkow så treffende konkluderer: Fri os fra forsøgene på at skjule denne sandhed. Vi har brug for at se nøgternt på den egyptiske situation.
"Tyrkia. En modell for Egypt?"
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article4027712.ece

"Egyptens skjulte sandhed"
http://jp.dk/opinion/pittelkow/article2333528.ece