Sensur

Vanligvis kaster jeg gratiseksemplarene av Aftenposten som jeg får levert på døren en gang i uken uten å lese dem, men iblant tar jeg stikkprøver for å se om de har forbedret seg. I søndagsutgaven fant jeg noe interessant som nok en gang viste forskjellen i mediedekning på Aftenposten og en avis som Jyllandsposten. Under overskriften "Tyrkia. En modell for Egypt?" blir følgende sagt:

En undersøkelse utført av meningsmålingsinstituttet Pew Research Center før protestbølgen startet, viser klare forskjeller mellom Egypt og Tyrkia. 72 prosent av tyrkerne ser demokrati som den absolutt beste styreform. 50 pst. egyptere gjør det samme. 85 pst. av egypterne mener det er positivt at islam har en innflytelse i politikken. Tallet i Tyrkia er bare 38. Når det gjelder islamsk ekstremisme, er 61 pst. av egypterne sterkt eller delvis bekymret over det, mens det bare gjelder 40 pst. av tyrkerne. Mens 52 pst. av tyrkerne ser en konflikt mellom de krefter som vil modernisere samfunnet og fundamentalistene, mener bare 31 pst. av egypterne det er tilfelle.
De mest sjokkerende funnene i denne undersøkelsen til Pew Research Center blir ikke nevnt med et ord. Man skulle for eksempel tro at det hadde en nyhetsverdi at 82% av egypterne går inn for å straffe utroskap med steining til døde, at 77% mener at tyver burde straffes med pisking eller avhugging av en hånd, og at 84% mener at man bør straffes med døden om man forlater islam. Som Jyllandspostens politiske kommentator Ralf Pittelkow så treffende konkluderer: Fri os fra forsøgene på at skjule denne sandhed. Vi har brug for at se nøgternt på den egyptiske situation.
"Tyrkia. En modell for Egypt?"
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article4027712.ece

"Egyptens skjulte sandhed"
http://jp.dk/opinion/pittelkow/article2333528.ece