Fri tanke nr. 2, 2008

(I ettertid må man bare konstatere at Human-Etisk Forbund anno 2011 er nøyaktig det samme forbundet som i 2008, kanskje til og med enda verre)

Konstruktiv kritikk ved utmelding

Jeg meldte meg nylig ut av Human-Etisk Forbund. Her er min begrunnelse, som er ment som en konstruktiv kritikk. Jeg utelukker ikke at jeg kan komme til å melde meg inn igjen om et par år, men det forutsetter at jeg ser endringer HEF’s linje som er mer i
tråd med mitt syn.

Det har nylig vært en intern debatt i HEF om HEF skal ha en mer religionskritisk, og da særlig islamkritisk, linje. Sara Azmeh Rasmussen har vært en av de som har argumentert for denne linjen. Selv er jeg også representant for dette synet, og dette er en viktig årsak til at jeg har meldt meg ut. Jeg tilhører den grenen som Fri tanke har klassifisert som «ny-ateistene».

Den aller viktigste årsaken til at jeg melder meg ut, er at HEF ser ut til å slutte seg til slagordet «det flerkulturelle samfunn». Dette mener jeg er et destruktivt ideal, og et hinder for integrasjon av innvandrere. HEF holder menneskerettighetene høyt, men ikke høyt nok etter min mening. Her er det fire verdier jeg vil fremheve: Likeverd (mellom mennesker, ikke kulturer), likestilling, religionsfrihet og ytringsfrihet. Kulturer som ikke fremhever disse fire verdiene, er mindreverdige kulturer, og personer som tilhører slike kulturer må integreres i det norske samfunnet. Dersom de ikke vil dette, bør man være nådeløs i sin kritikk, særlig hvis disse personene er fremtredende i samfunnsdebatten. Dersom HEF ikke gjør dette, tror jeg innvandrerbarna gjør det selv om noen år. Jeg tror søksmål kommer mot den norske stat fra norske statsborgere med minoritetsbakgrunn, for at ingen tok ansvar for å beskytte dem mot menneskerettighetsbrudd da man burde ha fattet mistanke.

Dessuten mener jeg at HEF må ha mer selvtillit. HEF har for få kampsaker. Menneskerettighetene må følges uansett, og HEF må stå knallhardt på dette og ikke fire på sine krav i frykt for å være politisk ukorrekt. Det er et svik mot dem som utsettes for menneskerettighetsbrudd.

Her er kampsaker som jeg gjerne vil se:
- Religiøse skoler, trosopplæringstilbud og dåp må ha 18-årsgrense, da disse er et klart brudd på barnekonvensjonens punkt 14. Et barn som døpes til å bli kristen, har allerede fått krenket sin religionsfrihet.
- Å skremme barn er barnemisbruk og bør være straffbart. Det finnes tilfeller av konservative religiøse som skremmer barn med Satan og Helvete, og begrunner dette med deres frykt for at barna deres skal havne der.
- HEF bør rette et kritisk søkelys på omskjæring og tvangsekteskap.
- HEF bør rette et kritisk søkelys på Koranen. Her har jeg hørt stemmer som sier at man må ha en viss teologisk utdannelse for å kunne gjøre det. Dette er for meg underlig, da teologi fra et ateistisk ståsted ikke eksisterer.

Dessuten mener jeg at samarbeidet med religiøse organisasjoner som Islamsk Råd Norge bør stoppes. HEF bør heller fokusere på å finne ut hvor disse organisasjonene
står ideologisk/verdimessig. Islamic Cultural Centre er en annen organisasjon som bør nevnes her. Man bør etterlyse organisasjoner som den danske organisasjonen Demokratiske Muslimer. HEF må åpne opp debatten. Danmark har åpenbart kommet lengre enn Norge her.

HEF’s håndtering av Muhammedkarikatur-striden var særdeles kritikkverdig. Her hevdet man at ytringen var «uklok» (som jeg for øvrig er uenig i) og at ytringsfrihet ikke betyr ytringsplikt. Det så også ut som om man trodde at intensjonen med ytringen var å trampe på og såre religiøse følelser, men få spurte de som fremmet ytringen hva som var intensjonen. Her burde HEF fulgt Per Edgar Kokkvold’s og Frp’s linje, stått knallhardt for ytringsfriheten, og slått ring om Vebjørn Selbekk. Innholdet og budskapet i ytringen er for meg veldig interessant, og men uansett om man skulle være uenig i det, burde man ikke blande seg bort i det. Man burde heller rette kritisk søkelys på selvsensuren i norske aviser og det faktum at Selbekk fikk 50 (!) drapstrusler.

Gøran Hoff Mikkelsen