Det svenske valget

Sverigedemokratene er inne på riksdagen. Jeg er skeptisk. Likevel er det fristende å spørre: Hvor er forkjemperne for dialog og mangfold nå? Aksepterer de bare dialogen når det er religiøs ekstremisme det er snakk om, eller skal all ekstremisme behandles likt?

Partiets nazi-fortid sier sitt. Jimmie Åkesson er utvilsomt en dyktig retoriker, men det hjelper lite. Uansett hvor flinke de er til å ekskludere rasister vil det alltid hvile et mistenkelighetens slør over Sverigedemokratene. Et annet moment som taler i Sverigedemokratenes disfavør er Sveriges radios infiltrering av ungdomsforbundet i 2008, der man gjorde skjulte opptak. Journalistene hevdet at det ble brukt rasistisk sjargong i en tredel av møtene de deltok i. Ettersom svenskene generelt ser rasisme overalt skal en slik påstand ikke tas for god fisk, men at det ble brukt rasistisk sjargong er det ingen tvil om.

Likevel bør alle politikere og journalister være klar over at de kun har seg selv å takke for Sverigedemokratenes fremgang. Sverige er det landet i Europa som har kommet kortest når det kommer til å erkjenne problemer knyttet til politisk islam. Når man later som problemene ikke eksisterer, er dette hva man får.

http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=1316&artikel=2728776