En islamist som Abid Raja vet å holde kortene tett til brystet. Han er ikke like ærlig som britiske Anjem Choudary, og det er forståelig nok, ettersom Choudary sannsynligvis ikke er godt likt for sine uttalelser. Kan jeg bevise at Abid Raja er islamist? I hvert fall mer enn Abid Raja kan bevise at jeg er fremmedfiendtlig. Det er altså ord mot ord. Så langt har avisene valgt å tro på Abid Raja.
Jeg skal i følgende innlegg forsøke å underbygge mine påstander om at Abid Raja er en islamist. Jeg har lenge kviet meg fra å skrive dette innlegget, da jeg ikke vil lære bort mine metoder, akkurat som dopingjegerne heller ikke vil det. Men jeg har kommet fram til at jeg tror det gjør mer nytte enn skade. Først må jeg presisere noe: Jeg mener Abid Raja utgjør et lite mindretall av muslimer. Jeg er fullstendig klar over at muslimer flest er vanlige, moderate mennesker. Jeg er også klar over at fremmedfiendtlighet eksisterer blant nordmenn, og tro det eller ei: Jeg tar avstand fra det.
1. Stadig brennemerking av meg og mine meningsfeller. Da Abid Raja for et tre år siden stemplet Hege Storhaug som en ekstremist, tenkte jeg at han var inne på noe. Jeg hadde ikke lest bøkene hennes, og hadde så vidt kjennskap til hennes standpunkter, som jeg anså som drøye konspirasjonsteorier. I løpet av årene som gikk har jeg lest meg opp på emnet. Jeg har satt meg inn i lovverket til muslimske land, jeg har sett og hørt kanskje hundrevis av hatefulle taler fremført av islamister på internett, og jeg har snakket med islamister som har vist skremmende holdninger for dagen. Jeg har aldri tatt Hege Storhaugs standpunkter for god fisk, men har likevel etterhvert blitt tvunget til å erkjenne at hun har hatt rett. Dessverre må en vel si, for det er faktisk slik at jeg skulle ønske det ikke var tilfelle.
Når Abid Raja da fortsetter sitt hardkjør mot Storhaug, blir det også et angrep på meg, ettersom jeg deler hennes oppfatninger. Enhver som har opplevd et hardkjør med ubegrunnede anklager mot seg som aldri ser ut til å stoppe opp, til tross for gjentatte presiseringer om at man snakker om et mindretall og ikke skjærer alle over en kam, til tross for at man gjentatte ganger prøver å nyansere, vil før eller senere føle seg nødt til å stille spørsmålstegn ved anklageren. Det er mange anklagere i dette tilfellet, men den mest militante er Abid Raja. Når man da vet at det faktisk finnes fundamentalister hos muslimer, på samme måte som hos kristne, må man spørre seg: Hvem har interesse av å ødelegge Hege Storhaugs troverdighet?
Jeg har ventet lenge på at Abid Raja skal komme med innrømmelser, og bli med i kampen mot islamismen. Når det aldri skjer, blir jeg mistenksom.
2. Anslår den radikale islamismen til å utgjøre 300 mennesker i Norge. Jeg har tidligere sett på Raja som en moderat muslim, og også hatt en viss beundring for han. I takt med min økende bevissthet rundt islamismens utbredelse i muslimske land hadde jeg undret meg mer og mer over hans tilsynelatende naivitet i forhold til emnet. Blant annet er det dødsstraff for blasfemi i Pakistan, og livstid i fengsel for homoseksuelle handlinger. Hvordan kan Abid Raja ikke vite dette? I løpet av 2009 har han sagt så mye i offentligheten som får meg til å tenke at han ikke kan være naiv. Han har blant annet uttrykt at han har spisskompetanse på wahhabisme, han kjenner tilfeldigvis mange nok islamister til at han kan invitere en av dem på debatten kronprinsen var på. Han har vært tilknyttet World Islamic Mission, en menighet som har uttrykt positiv respons til Erna Solbergs forslag om å opprette et shariaråd under Bondevik 2-regjeringen.
Abid Raja fikk trusler fra muslimer etter at han gikk ut med sitt utspill om at man må sverge en ed på det norske flagg når man flytter til landet. En spurte om han hadde blitt en kafir, en vantro. Man kan spørre seg hva denne muslimen mente Abid Raja var før.
I vår hadde han invitert Ed Husain på dialogmøtet som Kronprinsen var på. I forveien hadde han gått ut i avisene og sagt at "han vil advare mot en for snever tolkning av radikal islam". Noen uker senere hadde Martin Kolberg sagt at han ville bekjempe "radikal islam". Dette fikk Abid Raja til å fly i taket. Han deltok i valgkampen i NRK-debatt i moskeen til Islamic Cultural Centre, en menighet som støtter Jamaat e-Islami, et radikalt islamistisk pakistansk parti, som baserer sin lære på den verdensberømte kvinnefiendtlige ideologen Mawdudi. Men mannen mener altså at de radikale islamistene utgjør 300 mennesker i Norge, som han sa på redaksjon 1 i NRK i vår. Han viste til PST, som anså 300 islamister som en terrortrussel, som om islamisme er synonymt med terrorisme.
Er det noe som skurrer?
3. Islam høyt på agendaen og islamistisk språkbruk. Abid Raja har tatt til orde for halalmat i fengsler, skjerping av blasfemiparagrafen, at muslimer skal sverge på koranen i rettsaker, at imamer skal få statslønn. Han mener at hijab er påbudt, at muslimske kvinner kun kan gifte seg med muslimske menn.
4. Moderate muslimer uttrykker selv irritasjon av å stadig bli representert av islamister. For å nevne noen: Ed Husain, Irshad Manji, Majid Nawaz, Kadra Yusuf og Kaltham Alexander Lie.
Ulike spørreundersøkelser viser at muslimer som går i moskeen utgjør mellom 15 og 30% av alle muslimer. Det er ikke urimelig å anta at de som går i moskeen er sterkest motivert av sin religion, med andre ord de mest konservative. Dette betyr selvsagt ikke at alle er ekstreme, slik forfatteren Ed Husain tydelig har pekt på i sin bok "Islamisten". Men dersom en sammenlikner med andre spørreundersøkelser, er det grunn til å anta at i hvert fall halvparten av menighetene er ekstreme. Ed Husain er en muslim som jeg vil anse for å være konservativ, men moderat. Hans korantolkning er i stor grad inspirert av sufismen, en mild form for islam som minner mye om Jesu lære i det nye testamente. Han går i moskeen, men erkjenner i "Islamisten" at det finnes moderate moskeer og ekstreme moskeer, og at de fleste muslimske interesseorganisasjonene er ekstreme.
5. Hvor er islamistene egentlig? Når den ene etter den andre europeiske holdningsundersøkelsen avslører at mellom 10 og 25% av muslimer har islamistiske holdninger, må man spørre seg: Hvor er disse muslimene? Ligger de og gjemmer seg, mens de moderate muslimene er i media? Eller er situasjonen i det muslimske samfunnet den samme som i ethvert islamsk diktatur: Ytringsfriheten er bare for de som har de rette overbevisningene?
6. Han inviterer åpenbare islamister som Zulqarnain Sakandar Madni (se NRKs brennpunkt) på sine dialogmøter. Raja omtalte Madni som "liberal". Han har dessuten vært leder for Pakistansk Studentsamfunn, som har promotert den indiske islamisten Zakir Naik.
"Lei av å bli representert av ytterliggående muslimer"
http://www.fritanke.no/NYHETER/2009/Lei_av_a_bli_representert_av_ytterliggaende_muslimer/
"Undersøkelse avdekker fordommer mot muslimer"
http://www.fritanke.no/NYHETER/2007/Undersokelse_avdekker_fordommer_mot_muslimer/
"PvdA only listens to orthodox islam"
http://www.nisnews.nl/public/170709_1.htm
"Why are young British Muslims more radical than their parents?"
http://www.telegraph.co.uk/news/yourview/1540929/Why-are-young-British-Muslims-more-radical-than-their-parents.html
"'They threatened my life. But I will still speak out'"
http://www.guardian.co.uk/world/2007/jun/10/religion.britishidentity
"Kamuflert islamist"
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=566949
"Vi trenger dem ikke!"
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3230247.ece
"Absurde integreringspåstander"
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2989741.ece
"Svært så ømme tær"
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=40&tekstid=2363
"Halaladvokaten"
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1091947.ece
"Rajas imamutspill er uansvarlig"
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090710/ODEBATT/827290630
"-For snevre definisjoner av radikal islamisme"
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=542031
"Venstre foreslår norsk imamskole"
http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Venstre-foreslaar-norsk-imamskole-1060993.html
fredag 18. september 2009
mandag 14. september 2009
Journalistenes ansvar
Jeg klandrer ikke vanlige mennesker for ikke å være opplyste. De møter verden gjennom media, og naturlig nok tror de på den virkeligheten som avisene formidler til dem. I et tillitsbasert samfunn stoler man på at alle gjør jobben sin. Dessverre er det altfor mange journalister i Norge som faktisk ikke gjør jobben sin. De er satt til kritisere makta, i stedet har de blitt maktas sterkeste apologeter. De er satt til å være objektive, selvkritiske og sannhetssøkende, i stedet er de partiske og preget av flokkmentalitet. Akkurat slik opererer media i diktaturer vi ikke liker å sammenlikne oss med. Resultatet er at vanlige, tillitsfulle mennesker indoktrineres til å tro at verden er annerledes enn det den faktisk er.
Denne mentale boblen kommer ikke til å vare evig. Før eller senere kommer disse vanlige menneskene til å innse at de har blitt holdt for narr, og de kommer ikke til å ta det pent. Skammens time er like rundt hjørnet. Journalister vil bli sparket, og de gjenværende journalistene må jobbe hardt og lenge for å gjenvinne tilliten i folket. Jo lengre avisene venter, dess større vil skammen bli.
Et av de største problemene Norge har, er at vi mangler ei skikkelig høyreorientert riksavis og høyreorienterte journalister. Jeg sier problem, fordi at selv om man er venstreorientert i de fleste saker, trenger man en korreks. Alle trenger å få sine standpunkter utfordret, både høyre- og venstreorienterte. Det er slik et samfunn utvikler seg, med andre ord en vinn-vinn situasjon for alle parter. I stedet for denne sunne konflikt-diskursen har vi en konsensus-kultur i Norge. Makteliten er stort sett enige om hva som er bra for landet, og blir ikke utfordret.
Jeg mener derfor at rekrutteringen må endres. Redaktørene må anstrenge seg for å slippe særlig FrP-folk til. Lektorene på journalisthøyskolen må holde sine personlige meninger for seg selv, og i stedet oppfordre til uenighet og kritisk refleksjon. Bare slik kan media representere oponionen.
Denne mentale boblen kommer ikke til å vare evig. Før eller senere kommer disse vanlige menneskene til å innse at de har blitt holdt for narr, og de kommer ikke til å ta det pent. Skammens time er like rundt hjørnet. Journalister vil bli sparket, og de gjenværende journalistene må jobbe hardt og lenge for å gjenvinne tilliten i folket. Jo lengre avisene venter, dess større vil skammen bli.
Et av de største problemene Norge har, er at vi mangler ei skikkelig høyreorientert riksavis og høyreorienterte journalister. Jeg sier problem, fordi at selv om man er venstreorientert i de fleste saker, trenger man en korreks. Alle trenger å få sine standpunkter utfordret, både høyre- og venstreorienterte. Det er slik et samfunn utvikler seg, med andre ord en vinn-vinn situasjon for alle parter. I stedet for denne sunne konflikt-diskursen har vi en konsensus-kultur i Norge. Makteliten er stort sett enige om hva som er bra for landet, og blir ikke utfordret.
Jeg mener derfor at rekrutteringen må endres. Redaktørene må anstrenge seg for å slippe særlig FrP-folk til. Lektorene på journalisthøyskolen må holde sine personlige meninger for seg selv, og i stedet oppfordre til uenighet og kritisk refleksjon. Bare slik kan media representere oponionen.
søndag 6. september 2009
Nordmenn er fordomsfulle mot muslimer
Jeg kom for en tid tilbake over en Gallup-undersøkelse som ble en vekker for meg. Den avdekket at nordmenn, uavhengig av politisk tilhørighet, er svært fordomsfulle mot muslimer. Jeg hadde så langt trodd at mine meningsmotstandere var av den oppfatning at det var mindre forskjell på muslimer og ikke-muslimer enn det det faktisk var, men denne undersøkelsen viser tvert om det motsatte. Dette fikk meg til å tenke. Hvorfor er det slik? Og hvis folk tror at tingenes tilstand er verre enn det de er, hvorfor ser de ikke alvoret i situasjonen slik den er?
Lenge før jeg oppdaget denne undersøkelsen, hadde jeg irritert meg over en ting: Muslimer i Norge blir i stor grad representert av de organiserte konservative kreftene, islamistene. Disse er muslimenes ansikt utad; mens de øldrikkende, metall-headbangende, hijabløse og ikke-misjonerende muslimene sjelden er synlige i media (her har media et ansvar). Islamistene er også de mest aktive misjonærene, moderate muslimer er mer private om sin tro, og derfor er det ikke alltid folk vet at de faktisk er muslimer. Da er det kanskje ikke så rart at folk får inntrykk av at muslimer er mer konservative enn det de er. I Nederland berettes det om at muslimer som drikker øl på pub blir irettesatt av ikke-muslimer: "Vet du ikke at det er haram?" Man opplever altså den situasjonen at muslimer blir forsøkt islamisert, ikke av islamister slik man skulle tro, men av ikke-muslimer.
Når mange til tross for disse fordommene ikke ser alvoret med politisk islam, tror jeg det er en blanding av naivitet, selvhat og kulturrelativisme. Dette gir meg assosiasjoner til hva en brannmann sa på en briefing jeg var på: Et kjøpesenter opplever sterk røykutvikling, folk hoster, men utover det bryr de seg ikke om det. Denne likegyldigheten er ikke ulik den jeg ser med politisk islam. Man tror at muslimer støtter sharia, men vet ikke helt hva sharia er. Man tror at muslimer hater nordmenn, og man mener det er fortjent. Et slående eksempel på norsk naivisme er spørsmålet om muslimer ønsker integrering. Dette er et svært tvetydig spørsmål som de som har laget undersøkelsen tydeligvis ikke har tenkt på. Skal integreringen skje på misjonærens premisser, eller de fremtidige konvertittenes premisser? At nordmenn tror at muslimer ikke ønsker integrering er enda mer alvorlig. Parallellsamfunn kan fort bli en selvoppfyllende profeti.
"Undersøkelse avdekker fordommer mot muslimer"http://www.fritanke.no/NYHETER/2007/Undersokelse_avdekker_fordommer_mot_muslimer/
"PvdA only listens to orthodox islam" http://www.nisnews.nl/public/170709_1.htm
Lenge før jeg oppdaget denne undersøkelsen, hadde jeg irritert meg over en ting: Muslimer i Norge blir i stor grad representert av de organiserte konservative kreftene, islamistene. Disse er muslimenes ansikt utad; mens de øldrikkende, metall-headbangende, hijabløse og ikke-misjonerende muslimene sjelden er synlige i media (her har media et ansvar). Islamistene er også de mest aktive misjonærene, moderate muslimer er mer private om sin tro, og derfor er det ikke alltid folk vet at de faktisk er muslimer. Da er det kanskje ikke så rart at folk får inntrykk av at muslimer er mer konservative enn det de er. I Nederland berettes det om at muslimer som drikker øl på pub blir irettesatt av ikke-muslimer: "Vet du ikke at det er haram?" Man opplever altså den situasjonen at muslimer blir forsøkt islamisert, ikke av islamister slik man skulle tro, men av ikke-muslimer.
Når mange til tross for disse fordommene ikke ser alvoret med politisk islam, tror jeg det er en blanding av naivitet, selvhat og kulturrelativisme. Dette gir meg assosiasjoner til hva en brannmann sa på en briefing jeg var på: Et kjøpesenter opplever sterk røykutvikling, folk hoster, men utover det bryr de seg ikke om det. Denne likegyldigheten er ikke ulik den jeg ser med politisk islam. Man tror at muslimer støtter sharia, men vet ikke helt hva sharia er. Man tror at muslimer hater nordmenn, og man mener det er fortjent. Et slående eksempel på norsk naivisme er spørsmålet om muslimer ønsker integrering. Dette er et svært tvetydig spørsmål som de som har laget undersøkelsen tydeligvis ikke har tenkt på. Skal integreringen skje på misjonærens premisser, eller de fremtidige konvertittenes premisser? At nordmenn tror at muslimer ikke ønsker integrering er enda mer alvorlig. Parallellsamfunn kan fort bli en selvoppfyllende profeti.
"Undersøkelse avdekker fordommer mot muslimer"http://www.fritanke.no/NYHETER/2007/Undersokelse_avdekker_fordommer_mot_muslimer/
"PvdA only listens to orthodox islam" http://www.nisnews.nl/public/170709_1.htm
Abonner på:
Innlegg (Atom)