Islamsk Råd Norge og dødsstraff for homofile - del 2

Bruce Bawer har i dag kommentert den samme Universitas-artikkelen som jeg kommenterte i mitt forrige innlegg. Det er interessant å observere at han oppfatter den annerledes enn meg, det forutsigbare "La oss fokusere på det positive" som er blitt en så utbredt vinkling i den venstreorienterte pressen, istedet for, slik jeg oppfatter det, et forsøk på å legge press på Islamsk Råd Norge, som jeg velvillig slutter meg til. Når det er sagt, så tror jeg at IRN aldri kommer til å ta avstand fra dødsstraff for homofile, selv ikke som en løgn, og nettopp derfor fungerer presset som avslørende for den delen av befolkningen som nekter å innse at IRN er en ekstremistisk organisasjon.

Det kan godt hende dette er tanken bak artikkelen. Bruce Bawer har likevel et godt poeng. Kort fortalt, to muslimske studentforeninger som ingen har hørt om tar avstand fra dødsstraff for homofili, mens de to mest medieprofilerte muslimske studentforeningene i Norge svarer "ingen kommentar", og Bawer spør "Why, I must ask, wasn’t that the headline on Egeland’s story? Why was Egeland – or her editor at Universitas – so eager to present very bad news as very good news?" Om Universitas agenda var å vise Islamsk Råd Norges sanne ansikt, kan jeg skjønne det. Men Islamsk Råd Norge har forlengst vist sitt sanne ansikt, og sett lys av dette fungerer artikkelen like mye som en legitimering av organisasjonen som en delegetimering. Man ville aldri omtalt en nazi-organisasjon på samme respektfulle måte som det Universitas gjør om Islamsk Råd Norge. Den respektfulle tonen veier opp for det rystende faktum at IRN etter flere års press ikke vil ta avstand fra dødsstraff for homofile. Galskapen blir akseptert og normalisert.

Dette tatt i betrakning, er det å snu verden på hodet at man fokuserer på det positive når to profilerte muslimske studentorganisasjoner ikke vil ta stilling til noe så avskyelig som dødsstraff for homofili. Det understreker poenget mitt ytterligere. Jeg er i grunnen skremt over at jeg selv ikke lenger reagerer, men det viser bare at jeg ikke lengre blir overrasket når journalister viser dårlig moralsk dømmekraft.

"Progressive” Muslim students in Oslo? Look again.
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=59&tekstid=4742

Studentforeninger ut mot Islamsk Råd
http://universitas.no/nyhet/55984/studentforeninger-ut-mot-islamsk-rad

Islamsk Råd Norge og dødsstraff for homofile

Det finnes mange grunner til å frykte Islamsk Råd Norge som pesten, men den mest tragikomiske grunnen er uten tvil at de har brukt flere år på å tenke over hva de skal mene om dødsstraff for homofili. Ikke engang Sara Azmeh Rasmussens sultestreik utenfor IRN's lokaler i februar, der hun fikk drapstrusler, ble spyttet på og fikk tømt råtten mat på seg fra et vindu ovenfor, ser ut til å ha fått Islamsk Råd til å bestemme seg, til tross for at hensikten med hennes protest utelukkende var å få Islamsk Råd til å ta utvetydig avstand fra dødsstraff for homofili. Det klarte hun ikke (uten at jeg ble særlig overrasket), men istedet ble de enige om en uttalelse som egentlig ikke hadde noe med det opprinnelige spørsmålet "Tar dere avstand fra dødsstraff for homofili?" å gjøre: "Vi må alle bidra til holdningsskapende arbeid for å motvirke hetsing, trakassering og vold mot homofile."

Da er det bra at det finnes muslimske organisasjoner i Norge som tar avstand fra dødsstraff for homofili. Studentforeningene Den muslimske ungdomsorganisasjonen i Norge (DIN) og Ahmadiyya gjorde nettopp det i Universitas 16. mars.

Studentforeninger ut mot Islamsk Råd:
http://universitas.no/nyhet/55984/studentforeninger-ut-mot-islamsk-rad