Islam Net

Norges største muslimske studentorganisasjon heter Islam Net. De har vært mye i media, sist gjennom deres store arrangement på Sentrum Scene i Oslo, der en rekke kjente salafister var invitert. Deres siste gjesteforeleser blir den amerikanske konvertitten Khalid Yasin (i juni), som jeg husker fra tv-dokumentaren Undercover Mosque på britiske Channel 4, der salafisme i en av Storbritanias mest medieprofilerte moskeer ble avslørt.

For de som lurer på hva salafisme handler om, kan jeg nevne et saudi-arabisk tv-program jeg så for noen år siden. Konseptet var en blåkopi av TV2's Holmgang. Temaet for kveldens debatt var: Hva skal man gjøre med folk som bytter religion? Det var tre svaralternativer: 1) snakke dem til fornuft 2) drepe dem 3) overlate saken til domstolene. De to hovedpersonene i panelet var en egyptisk geistlig og broren til Hassan al-Banna, Gamal al-Banna, som norsk-irakiske Walid al-Kubaisi forøvrig intervjuet i sin dokumentar om brorskapet. Han var den eneste i studioet som ikke gikk inn for noen av svaralternativene, men som argumenterte for samvittighetsfrihet. Den egyptiske geistlige argumenterte for halshugging, og fikk støtte fra flertallet av det unge publikummet i studioet under avstemmingen. Jeg kunne virkelig ikke tro det jeg så, og måtte se programmet flere ganger.

Fred være med deg-konferansen
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=36&tekstid=4822

Den nye ekstremismen

Aftenposten, 8. mai 2011 (redigert versjon i uthevingen)

I Norge er ingen holdninger for farlige og ingen psykopat for populær til å kunne føres dialog med. Med mindre man er en hvit mann. Så hvis du for eksempel støtter steining av homofile eller å gifte bort mindreårige jenter som ikke er kommet i puberteten til middelaldrende menn, og hundre millioner mennesker ser opp til deg, så må du gjerne kunne komme til Norge for å diskutere ytringsfrihet. Bare spør domprost Dag Olav Hauge.

Dialog-kulturen i Norge hviler på oppfatningen om at påvirkning bare går èn vei, og at vi alle kan være hobbypsykologer for mennesker som innerst inne er gode. At de er 84 år og har hatt ekstreme holdninger hele livet er ingen hindring.

Dialog er en mulighet for populære psykopater til å bli enda mer populære. Det er deres mulighet til å få politisk innflytelse og til å normalisere ekstremisme. Resultatet er det som ettertidens historikere vil kalle "kulturrelativisme". Kulturrelativismen er den nye ekstremismen.

GØRAN HOFF MIKKELSEN, Oslo

Oslos domprost: Qaradawi er en viktig person
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10092804

Det islamske forbundet inviterer Qaradawi

I et VG-intervju i dag sier Basim Ghozlan rett ut at han planlegger å invitere Yusuf al-Qaradawi, som blant annet støtter steining av homofile, til en konferanse i regi av Det islamske forbundet. Det skal bli spennende å se om norsk media fortsatt kommer til å bruke Ghozlan som islam-ekspert fremover. Er man virkelig så dum at man ikke ser hva som skjer? Min spådom er at man kommer til å fortsette som om ingenting har skjedd. Abid Raja omtalte forøvrig Ghozlan som "liberal" i forbindelse med en av sine dialogmøter sommeren 2009.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10084937

Fri tanke nr. 4, 2008

(Svarene finnes som PDF-fil på fritanke.no)

Islam og HEFs forsiktighet

I Fri tanke nr 2-2008 ble det publisert to polemiske svar til mitt innlegg (i Fri tanke nr 2-2008).

Jeg er ikke uenig i noe av det Petter Fr. Corneliussen skriver i sitt innlegg. Det pekes på at jeg har ensidig fokus på islam. Når jeg trekker frem islam, er det to grunner til det: 1. Human-Etisk Forbund har lang tradisjon for kompromissløs kritikk av kristne, mens med muslimer ser jeg en tendens til forsiktighet fra HEF. 2. Kristendommen har gjort mye «ugagn» ja, men kristendommen har gjennom århundrer med religionskritikk og sekularisering blitt mer eller mindre «avvæpnet». Islam er en religion som, til tross for at den har en sekulær bevegelse med mange tilhengere, fortsatt henger igjen i middelalderen. Kristen fundamentalisme er i dag relativt harmløs sammenliknet med muslimsk fundamentalisme. I et kristent samfunn trenger ingen å frykte for sitt eget liv for homofili, frafall, utroskap og religionskritikk.

Når det gjelder Tone Bergli Joners innlegg, så henger min utmeldelse sammen med at jeg synes at HEF ikke tar islamismen på alvor. Som konkrete eksempler kan nevnes HEFs offisielle holdning i Muhammed-karikaturdebatten og det at HEF sendte bekymringsmelding i forbindelse med hijab-forbudet på skolene i Frankrike. Så vidt jeg vet, har HEF ikke tatt et oppgjør med Norges multikulturelle ideologi, som gir islamister mulighet til å få politisk innflytelse. Det flerkulturelle samfunn bygger på et kulturrelativistisk syn. Å hevde at alle kulturer er like mye verd, er et svik mot de menneskene som utsettes for grove menneskerettighetsbrudd i kulturens navn. Jeg er selvfølgelig enig i at i en organisasjon må man akseptere uenigheter, men den utfordring som islamismen utgjør i Europa i dag krever en radikal kursendring både hos politikere og humanister.

Gøran Hoff Mikkelsen

Fri tanke nr. 2, 2008

(I ettertid må man bare konstatere at Human-Etisk Forbund anno 2011 er nøyaktig det samme forbundet som i 2008, kanskje til og med enda verre)

Konstruktiv kritikk ved utmelding

Jeg meldte meg nylig ut av Human-Etisk Forbund. Her er min begrunnelse, som er ment som en konstruktiv kritikk. Jeg utelukker ikke at jeg kan komme til å melde meg inn igjen om et par år, men det forutsetter at jeg ser endringer HEF’s linje som er mer i
tråd med mitt syn.

Det har nylig vært en intern debatt i HEF om HEF skal ha en mer religionskritisk, og da særlig islamkritisk, linje. Sara Azmeh Rasmussen har vært en av de som har argumentert for denne linjen. Selv er jeg også representant for dette synet, og dette er en viktig årsak til at jeg har meldt meg ut. Jeg tilhører den grenen som Fri tanke har klassifisert som «ny-ateistene».

Den aller viktigste årsaken til at jeg melder meg ut, er at HEF ser ut til å slutte seg til slagordet «det flerkulturelle samfunn». Dette mener jeg er et destruktivt ideal, og et hinder for integrasjon av innvandrere. HEF holder menneskerettighetene høyt, men ikke høyt nok etter min mening. Her er det fire verdier jeg vil fremheve: Likeverd (mellom mennesker, ikke kulturer), likestilling, religionsfrihet og ytringsfrihet. Kulturer som ikke fremhever disse fire verdiene, er mindreverdige kulturer, og personer som tilhører slike kulturer må integreres i det norske samfunnet. Dersom de ikke vil dette, bør man være nådeløs i sin kritikk, særlig hvis disse personene er fremtredende i samfunnsdebatten. Dersom HEF ikke gjør dette, tror jeg innvandrerbarna gjør det selv om noen år. Jeg tror søksmål kommer mot den norske stat fra norske statsborgere med minoritetsbakgrunn, for at ingen tok ansvar for å beskytte dem mot menneskerettighetsbrudd da man burde ha fattet mistanke.

Dessuten mener jeg at HEF må ha mer selvtillit. HEF har for få kampsaker. Menneskerettighetene må følges uansett, og HEF må stå knallhardt på dette og ikke fire på sine krav i frykt for å være politisk ukorrekt. Det er et svik mot dem som utsettes for menneskerettighetsbrudd.

Her er kampsaker som jeg gjerne vil se:
- Religiøse skoler, trosopplæringstilbud og dåp må ha 18-årsgrense, da disse er et klart brudd på barnekonvensjonens punkt 14. Et barn som døpes til å bli kristen, har allerede fått krenket sin religionsfrihet.
- Å skremme barn er barnemisbruk og bør være straffbart. Det finnes tilfeller av konservative religiøse som skremmer barn med Satan og Helvete, og begrunner dette med deres frykt for at barna deres skal havne der.
- HEF bør rette et kritisk søkelys på omskjæring og tvangsekteskap.
- HEF bør rette et kritisk søkelys på Koranen. Her har jeg hørt stemmer som sier at man må ha en viss teologisk utdannelse for å kunne gjøre det. Dette er for meg underlig, da teologi fra et ateistisk ståsted ikke eksisterer.

Dessuten mener jeg at samarbeidet med religiøse organisasjoner som Islamsk Råd Norge bør stoppes. HEF bør heller fokusere på å finne ut hvor disse organisasjonene
står ideologisk/verdimessig. Islamic Cultural Centre er en annen organisasjon som bør nevnes her. Man bør etterlyse organisasjoner som den danske organisasjonen Demokratiske Muslimer. HEF må åpne opp debatten. Danmark har åpenbart kommet lengre enn Norge her.

HEF’s håndtering av Muhammedkarikatur-striden var særdeles kritikkverdig. Her hevdet man at ytringen var «uklok» (som jeg for øvrig er uenig i) og at ytringsfrihet ikke betyr ytringsplikt. Det så også ut som om man trodde at intensjonen med ytringen var å trampe på og såre religiøse følelser, men få spurte de som fremmet ytringen hva som var intensjonen. Her burde HEF fulgt Per Edgar Kokkvold’s og Frp’s linje, stått knallhardt for ytringsfriheten, og slått ring om Vebjørn Selbekk. Innholdet og budskapet i ytringen er for meg veldig interessant, og men uansett om man skulle være uenig i det, burde man ikke blande seg bort i det. Man burde heller rette kritisk søkelys på selvsensuren i norske aviser og det faktum at Selbekk fikk 50 (!) drapstrusler.

Gøran Hoff Mikkelsen

Flørt med ekstremisme

I 2009 åpnet Islamic Cultural Center en moske i Tøyenbekken på Grønland i Oslo. Prislappen på bygningen var på 70 millioner kroner. Men det var ikke før dronning Sonja besøkte moskeen i mai samme år at at medie-Norge for alvor begynte å legge merke til trossamfunnet. Besøket var kontroversielt, og i Aftenposten 27. mai 2009 kunne man lese følgende: "Moskeen Islamic Cultural Center har aldri lagt skjul på hvor den henter sin ideologiske inspirasjon: Fra Jamaat-e-Islami i Pakistan, en organisasjon som ansees å være en ekstrem gruppe i ytterkanten av det religiøse og politiske landskap." Den åndelige lederen for Jamaat-e-Islami er Maulana Mawdudi (1903-1979), teologen som den britiske forfatteren Ed Husain hadde som forbilde da han var tenåringsislamist i Young Muslim Organisation (YMO).

Deres talsmann, imamen Mehboob ur-Rehman, sitter i Det Europeiske Fatwarådet, som ledes av Yusuf Al-Qaradawi, ofte omtalt som en "moderat islamist" av vestlig media. Qaradawi tillater barneekteskap, kjønnslemlestelse og har utgitt fatwaer som foreskriver straff eller dødsstraff for utenomekteskapelig sex, homoseksualitet, og som foreskriver dødsstraff for apostasi. Definitivt ikke moderate standpunkter ut ifra en sivilisert målestokk.

I 2004 ble ICC fratatt retten til vigsel grunnet mistanke om tvangsekteskap. Samme år ble lederen for Jamaat-e-Islami, Qasi Hussain Ahmed, invitert til Norge av ICC.

Man skulle tro at disse opplysningene ville gi politikere og mediefolk kalde føtter. Men neida. Siden den gang har ICC blitt omfavnet.

Først i valgkampinnspurten for stortingsvalget 2009, da Abid Raja (V), Jonas Gahr Støre (Ap) og Per-Willy Amundsen (FrP) møtte barfots opp til en direktesendt NRK-debatt i moskeen, med et kjønnsdelt publikum bestående av kvinner på den ene siden og menn på den andre, deriblant Aftenposten-skribenten Muhammed Usman Rana.

Deretter i NRK's sending fra et bønnemøte bare noen uker etterpå, der hensikten var å motvirke "fordommer og rasisme" og å "gi muslimen et ansikt".

Da er det på sin plass å spørre NRK: Hvilket ansikt ønsker dere å gi muslimen?

Mistenker moské for tvangsekteskap
http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article263573.ece

NRKs frieri
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=36&tekstid=2811

Støtter islamske fundamentalister
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3095293.ece

Eskil Pedersen besøker moske i Oslo (2012)
http://www.p4.no/story.aspx?id=474928

Støre: -Religions og livssynslederforum er unikt (2010)
http://www.trooglivssyn.no/index.cfm?id=325398

Vil grumset på grasrota til livs (2012)
http://www.kirken.no/?event=showNews&famID=267892

Oppfordrer muslimer til å bruke stemmeretten på valgdagen (2011)
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg2011/1.7775342

Journalistenes besettelse av Islam Net

Islam Net har i løpet av det siste året blitt pekt ut som de nye ekstremistene i Norge av journalister og noen muslimske "talspersoner", og det er sant at de er ekstreme, men man må ikke bruke andre som syndebukk bare for å slippe unna egne synder. Avisenes store unnlatelsessynd i dette tilfellet er at de stadig "glemmer" å nevne at Zakir Naik, den kjente islamisten som Islam Net promoterer, OGSÅ har blitt promotert av Norges andre store muslimske studentorganisasjon, Muslimsk Studentsamfunn (som nylig ikke klarte det som studentforeningene Ahmadiyya og Den islamske ungdomsorganisasjonen i Norge (DIN) gjorde uten å blunke, nemlig å ta avstand fra dødsstraff for homofile).

Dersom denne informasjonen om Zakir Naik er så viktig, som den åpenbart er, ettersom avisene nevner dette gang på gang, så skulle man tro at det er av interesse at Muslimsk Studentsamfunn har samme forhold til Zakir Naik. Men mitt tips er at journalistene kommer til å fortsette å glemme å lage nyhetssak av dette. Det gjør vondt for troverdigheten å gå så hardt ut mot yndlingene sine, bedre å late som ingenting.

Islamisme blant studenter vil øke dramatisk
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=36&tekstid=3849

Studentforeninger ut mot Islamsk Råd
http://universitas.no/nyhet/55984/studentforeninger-ut-mot-islamsk-rad

Om å gi næring til terror

Enten er det greit å brenne alle bøker, eller så er det ikke greit å brenne noen som helst. Ingen mennesker besitter den absolutte kunnskapen om hvilke bøker som er mer ok å brenne enn andre på prinsipielt grunnlag, og ingen mennesker har rett til kreve at deres favorittbok får særbehandling. Jeg heller i retning av at bokbrenning generelt er en lettere umoralsk handling, fordi det er et sterkt symbol på sensur, men å forby det er mer umoralsk.

Når vi så hører at mennesker blir drept fordi en tulling av en kristenfundamentalist har brent koranen, må vi spørre oss tre spørsmål: Hvorfor står menneskeliv i fare når akkurat denne boken blir brent, og ikke andre bøker? (Til og med Obama innrømmer dette, da han frarådet brenningen i allerede i høst og begrunnet det med at amerikanske liv i afghanistan sto i fare). Ville man gitt bokbrenneren medansvar for at menneskeliv gikk tapt dersom "Ringenes Herre" ble brent? Kan man unnskylde drap (evt. voldtekt) med at man ble provosert?

En ting vet jeg sikkert: Terror kommer fra det latinske ordet "terrere" som betyr "å gjøre redd". Når avisene nå prøver å gjøre bokbrenneren medskyldig i at menneskeliv går tapt, så innrømmer de at terroren virker. "Han burde ha visst at menneskeliv kunne gå tapt, og derfor latt være." Frykten burde motivert han til fravær av handling, ikke at handlingen i seg selv er (lettere) umoralsk. Men den eneste grunnen til at han skulle latt være, er at bokbrenning generelt er galt. Når avisene på denne måten innrømmer at terror virker, og at man må gi etter for frykt, så gir de næring til enda mer terror, for da skjønner terroristene at folk er redde og at det bare er å pøse på helt til man har tvunget hele verden ned på kne.

I stedet skal man gi terroristene ansvaret for at liv går tapt, og BARE dem. Bokbrenneren er ansvarlig for å brenne en bok, og det er kun det han skal stå til ansvar for. På denne måten gir man et klart budskap til terroristene: "Dere kaster bort tiden."

Islamsk Råd Norge og dødsstraff for homofile - del 2

Bruce Bawer har i dag kommentert den samme Universitas-artikkelen som jeg kommenterte i mitt forrige innlegg. Det er interessant å observere at han oppfatter den annerledes enn meg, det forutsigbare "La oss fokusere på det positive" som er blitt en så utbredt vinkling i den venstreorienterte pressen, istedet for, slik jeg oppfatter det, et forsøk på å legge press på Islamsk Råd Norge, som jeg velvillig slutter meg til. Når det er sagt, så tror jeg at IRN aldri kommer til å ta avstand fra dødsstraff for homofile, selv ikke som en løgn, og nettopp derfor fungerer presset som avslørende for den delen av befolkningen som nekter å innse at IRN er en ekstremistisk organisasjon.

Det kan godt hende dette er tanken bak artikkelen. Bruce Bawer har likevel et godt poeng. Kort fortalt, to muslimske studentforeninger som ingen har hørt om tar avstand fra dødsstraff for homofili, mens de to mest medieprofilerte muslimske studentforeningene i Norge svarer "ingen kommentar", og Bawer spør "Why, I must ask, wasn’t that the headline on Egeland’s story? Why was Egeland – or her editor at Universitas – so eager to present very bad news as very good news?" Om Universitas agenda var å vise Islamsk Råd Norges sanne ansikt, kan jeg skjønne det. Men Islamsk Råd Norge har forlengst vist sitt sanne ansikt, og sett lys av dette fungerer artikkelen like mye som en legitimering av organisasjonen som en delegetimering. Man ville aldri omtalt en nazi-organisasjon på samme respektfulle måte som det Universitas gjør om Islamsk Råd Norge. Den respektfulle tonen veier opp for det rystende faktum at IRN etter flere års press ikke vil ta avstand fra dødsstraff for homofile. Galskapen blir akseptert og normalisert.

Dette tatt i betrakning, er det å snu verden på hodet at man fokuserer på det positive når to profilerte muslimske studentorganisasjoner ikke vil ta stilling til noe så avskyelig som dødsstraff for homofili. Det understreker poenget mitt ytterligere. Jeg er i grunnen skremt over at jeg selv ikke lenger reagerer, men det viser bare at jeg ikke lengre blir overrasket når journalister viser dårlig moralsk dømmekraft.

"Progressive” Muslim students in Oslo? Look again.
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=59&tekstid=4742

Studentforeninger ut mot Islamsk Råd
http://universitas.no/nyhet/55984/studentforeninger-ut-mot-islamsk-rad

Islamsk Råd Norge og dødsstraff for homofile

Det finnes mange grunner til å frykte Islamsk Råd Norge som pesten, men den mest tragikomiske grunnen er uten tvil at de har brukt flere år på å tenke over hva de skal mene om dødsstraff for homofili. Ikke engang Sara Azmeh Rasmussens sultestreik utenfor IRN's lokaler i februar, der hun fikk drapstrusler, ble spyttet på og fikk tømt råtten mat på seg fra et vindu ovenfor, ser ut til å ha fått Islamsk Råd til å bestemme seg, til tross for at hensikten med hennes protest utelukkende var å få Islamsk Råd til å ta utvetydig avstand fra dødsstraff for homofili. Det klarte hun ikke (uten at jeg ble særlig overrasket), men istedet ble de enige om en uttalelse som egentlig ikke hadde noe med det opprinnelige spørsmålet "Tar dere avstand fra dødsstraff for homofili?" å gjøre: "Vi må alle bidra til holdningsskapende arbeid for å motvirke hetsing, trakassering og vold mot homofile."

Da er det bra at det finnes muslimske organisasjoner i Norge som tar avstand fra dødsstraff for homofili. Studentforeningene Den muslimske ungdomsorganisasjonen i Norge (DIN) og Ahmadiyya gjorde nettopp det i Universitas 16. mars.

Studentforeninger ut mot Islamsk Råd:
http://universitas.no/nyhet/55984/studentforeninger-ut-mot-islamsk-rad

Sensur

Vanligvis kaster jeg gratiseksemplarene av Aftenposten som jeg får levert på døren en gang i uken uten å lese dem, men iblant tar jeg stikkprøver for å se om de har forbedret seg. I søndagsutgaven fant jeg noe interessant som nok en gang viste forskjellen i mediedekning på Aftenposten og en avis som Jyllandsposten. Under overskriften "Tyrkia. En modell for Egypt?" blir følgende sagt:

En undersøkelse utført av meningsmålingsinstituttet Pew Research Center før protestbølgen startet, viser klare forskjeller mellom Egypt og Tyrkia. 72 prosent av tyrkerne ser demokrati som den absolutt beste styreform. 50 pst. egyptere gjør det samme. 85 pst. av egypterne mener det er positivt at islam har en innflytelse i politikken. Tallet i Tyrkia er bare 38. Når det gjelder islamsk ekstremisme, er 61 pst. av egypterne sterkt eller delvis bekymret over det, mens det bare gjelder 40 pst. av tyrkerne. Mens 52 pst. av tyrkerne ser en konflikt mellom de krefter som vil modernisere samfunnet og fundamentalistene, mener bare 31 pst. av egypterne det er tilfelle.
De mest sjokkerende funnene i denne undersøkelsen til Pew Research Center blir ikke nevnt med et ord. Man skulle for eksempel tro at det hadde en nyhetsverdi at 82% av egypterne går inn for å straffe utroskap med steining til døde, at 77% mener at tyver burde straffes med pisking eller avhugging av en hånd, og at 84% mener at man bør straffes med døden om man forlater islam. Som Jyllandspostens politiske kommentator Ralf Pittelkow så treffende konkluderer: Fri os fra forsøgene på at skjule denne sandhed. Vi har brug for at se nøgternt på den egyptiske situation.
"Tyrkia. En modell for Egypt?"
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article4027712.ece

"Egyptens skjulte sandhed"
http://jp.dk/opinion/pittelkow/article2333528.ece

NRK

Etter å ha lidd meg igjennom programmene "Spekter: Høyre om i Europa" og "Europas nye fascister" så er det spesielt to ting jeg ikke kan la være usagt, om jeg skal ha håp om å få blodtrykket mitt ned på et normalt nivå.

For det første reagerer jeg sterkt på NRKs sammenblanding av begrepene "høyreekstremisme" og "høyrepopulisme". Jeg registrerer at media generelt velger å kalle sunn fornuft for "høyrepopulisme", dem om det. Men når NRK prøver å assosiere dette med ekstremisme, så er det et så lavmål at jeg må spørre meg om hvorfor jeg godtar å betale lisens.

For det andre mener jeg programmet "Europas nye fascister" presenterer fakta selektivt. Det er helt greit å fokusere på et emne, slik jeg gjør når jeg snakker om islam. Men da kan ikke dokumentaren ha underteksten "Vi utforsker den økende populariteten til radikale politiske bevegelser i europeiske land." I dette programmet presenteres anti-fascistene som de "snille" og fascistene som de "slemme", når statistikkene viser at antifascister er akkurat like voldelige som fascister.

Et uærlig samfunn

At svenskene ikke vil stemme på et tidligere nazi-parti betyr ikke at de støtter de andre partienes politikk. De har rett og slett ingenting å stemme på. En ny Novusmåling i Sverige avdekker at 73 prosent mener at integrering og innvandring er et stort problem i Sverige.

Samtidig står den antirasistiske tangegangen sterkt i Sverige: Ingenting er så ille som rasisme. Rasismen står i en særstilling blant alle former for ekstremisme, selv om all ekstremisme resulterer i vold. Dette skyldes til en viss grad at svenskene har hatt store problemer med nynazisme, men også at kommunismen og den dogmatiske antirasismen har stor gjennomslagskraft.

Svenskene er redde for å bli hengt ut som rasister. Dette fører til en uærlighet som er skadelig for samfunnet.

"Svenskene har liten tiltro til innvandringseksperter"
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=35&tekstid=4221

Har Sverigedemokratene to ansikter?

De siste par dagene etter det svenske valget har jeg prøvd å gjøre Research for å finne ut hva Sverigedemokratene står for. Er de høyreekstreme i 2010? Svaret mitt må bli et forsiktig ja. Forsiktig fordi man akkurat som med islam ikke skal skjære alle over en kam. På samme måte som islam er en intolerant religion, tror jeg SD er et intolerant parti, med nøyaktig samme begrunnelse: En for høy andel av de "troende" er ekstreme.

Jeg har tidligere pekt på nazi-fortiden deres. Selv om dette er et irrelevant argument hvis de har tatt et oppgjør med sin fortid og ekskludert alle rasistiske medlemmer (alle fortjener vel en ny sjanse?), så gir det god grunn til mistenksomhet.

I 2001 ekskluderte de en rekke medlemmer, som dannet et nytt parti, Nasjonaldemokraterna. Nasjonaldemokraterna er i dag et tydelig høyreekstremt parti, med etnopluralisme som sitt øverste mål. Dersom man skulle sammenlikne dem med andre europeiske partier, ser britiske BNP ut til å være et søsterparti. Nationaldemokraterna kritiserer Sverigedemokraterna for å ha "övergett etnicitetens betydelse i nationalismen" (wikipedia).

Ettersom fortiden prinsipielt sett er irrelevant, er det eneste gyldige argumentet å vise til hva de selv har sagt de siste årene, fortrinnsvis siden Jimmie Åkesson tok over. Jeg har nå sett et en del debatter med Jimmie Åkesson, og har til gode å detektere noe rasistisk. I stedet er han en dyktig debattant. Likevel har jeg hørt mange nok rasistiske uttalelser fra SD-medlemmer til at man må spørre seg om dette er representativt. Til SD's forsvar må det sies at innvandringskritiske partier alltid må regne med at rasister søker om medlemskap. Fremskrittspartiet er et eksempel på det. Men rasistene i FrP er etter min bedømmelse ikke representative for partiet, da uttalelsene forekommer sjelden tatt i betraktning at organisasjonen har 28.000 medlemmer (selv om man kan kritisere FrP's håndtering av sakene). Hyppigheten av rasistiske uttalelser fra medlemmer i Sverigedemokratene, kombinert med at medlemstallet er på bare 4500 medlemmer, gir meg grunn til å mistenke at partiet har en rasistisk fløy, på samme måte som FrP hadde det på 90-tallet.

Det svenske valget

Sverigedemokratene er inne på riksdagen. Jeg er skeptisk. Likevel er det fristende å spørre: Hvor er forkjemperne for dialog og mangfold nå? Aksepterer de bare dialogen når det er religiøs ekstremisme det er snakk om, eller skal all ekstremisme behandles likt?

Partiets nazi-fortid sier sitt. Jimmie Åkesson er utvilsomt en dyktig retoriker, men det hjelper lite. Uansett hvor flinke de er til å ekskludere rasister vil det alltid hvile et mistenkelighetens slør over Sverigedemokratene. Et annet moment som taler i Sverigedemokratenes disfavør er Sveriges radios infiltrering av ungdomsforbundet i 2008, der man gjorde skjulte opptak. Journalistene hevdet at det ble brukt rasistisk sjargong i en tredel av møtene de deltok i. Ettersom svenskene generelt ser rasisme overalt skal en slik påstand ikke tas for god fisk, men at det ble brukt rasistisk sjargong er det ingen tvil om.

Likevel bør alle politikere og journalister være klar over at de kun har seg selv å takke for Sverigedemokratenes fremgang. Sverige er det landet i Europa som har kommet kortest når det kommer til å erkjenne problemer knyttet til politisk islam. Når man later som problemene ikke eksisterer, er dette hva man får.

http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=1316&artikel=2728776

Elitens hus

Aften 22. september 2010

Litteraturhuset har blitt hausset opp som et sentralt sted for norsk debatt. Men er det egentlig debatt som foregår her, eller er det konsensus? Min mistanke er nemlig at debattantene langt på vei er enige, noe jeg fikk bekreftet da en venn inviterte meg. Senere på kvelden traff jeg min venn som da hadde gått før debatten var over.

Deres siste debattant var Nazneen Khan-Østrem, som i boken "Råtekst" fra 1999 fremhever terroristen Ulrike Meinhof som et forbilde. Tidligere har de latt eks-AKP'er Dag Solstad få bagatellisere ytringsfriheten. Rød Ungdoms eks-leder Marte Michelet har også vært hyppig gjest, og har ledet debatten ved noen anledninger. Ytre venstres tilstedeværelse er åpenbar. Ikke overraskende, da huset ledes av den nylig selverklærte kommunisten Aslak Sira Myhre.

Litteraturhuset har fire vegger også i symbolsk forstand: Her isolerer eliten seg og dyrker egen fortreffelighet, mens folk som spaserer langs Wergelandsveien utenfor lever i den virkelige verden. Her blir lyserøde Aslak Nore og Ola Borten Moe fremstilt som høyrepopulister, mens voldsromantikeren Khan-Østrem tas på alvor. Sistemann ut i gapestokken var Per Edgar Kokkvold, som av Khan-Østrem ble beskyldt for å være antimuslimsk fordi han forsvarer folk som trues på livet.

Likevel er huset stuerent i alle rom, da etablerte medier har en voldsom kjærlighet til debattene her. Er dette et tegn på at vi ville fått et "knallrødt storting hvis journalister fikk bestemme", slik Dagsavisen rapporterte i 2009?

Svar til Lars Gule

"I prinsippet kan alle organisasjoner ses som «potensielt» voldelige, men det er all grunn til å tro at (medlemmer i) en organisasjon som aktivt fordømmer homofile (eller fargede) og oppmuntrer til overgrep, vold og drap, vil ty til vold mot homofile (eller fargede) raskere enn andre organisasjoner", skriver Lars Gule. Med det glemmer han de mange høyreekstreme partiene som han selv antakeligvis ser for nettopp det de er, men som aldri utad har oppmuntret til overgrep, vold og drap. Tror ikke Lars Gule at disse organisasjonene vil ty til vold mot homofile og fargede like raskt som de åpent rasistiske og homofobe organisasjonene?

Jeg er enig i at alle organisasjoner i prinsippet kan ses som potensielt voldelige, men noen organisasjoner etterlater seg åpenbare bevis på at de har voldelige bånd. Jeg vil anta at Lars Gule ikke har problemer med å se dette i forbindelse med høyreekstremisme. Men han er blåøyd i møte med islamisme. Islamsk Råd sitter i et råd som har Yusuf al-Qaradawi som leder. Han har hyllet holocaust, tillater barneekteskap og har utgitt fatwaer som foreskriver straff eller dødsstraff for utenomekteskapelig sex, homoseksualitet, og som foreskriver dødsstraff for apostasi. Jeg har også nevnt IRN's tidligere leder som har en bror i Hamas, av EU klassifisert som en terrorist-organisasjon. Han har selv sagt til TV2 Nettavisen at ønsker samarbeid mellom Norge og Hamas. I tillegg har jeg ikke glemt det som jeg oppfattet som forsnakkelse av IRN's talsmann Zahid Mukhtar på Holmgang i 2004. Her uttalte han at sharialoven står over norsk lov, og fastholdt sin forståelse for de som drepte filmskaperen Theo Van Gogh.

http://www.nettavisen.no/utenriks/article561918.ece

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article304755.ece

Gøran Hoff Mikkelsen

"Lars Gule: – Verken HEF eller jeg er blåøyde"
http://www.fritanke.no/LESERBREV/2010/Lars_Gule__Verken_HEF_eller_jeg_er_blaoyde/

"Lars Gule: Svar til Bucher og Hoff Mikkelsen"
http://www.fritanke.no/LESERBREV/2010/Lars_Gule_Svar_til_Bucher_og_Hoff_Mikkelsen/

Dobbeltstandard

– Dersom Kristin Mile er enig med meg i at all vold er like ille, noe jeg sterkt går ut ifra at hun er, må hun også erkjenne at samarbeid med potensielt voldelige organisasjoner er uakseptabelt. Religion er ingen unnskyldning.

Publisert: 18.8.2010

"Samarbeidet i STL innebærer ikke at man ukritisk støtter hverandres saker, men det innebærer et felles engasjement for og synliggjøring av livssynspolitiske spørsmål vi er enige om", skriver Kristin Mile. Ville hun ha sagt det samme om en rasistisk organisasjon? Neppe. Jeg etterlyser samme sunne reaksjonsmønster fra HEF som man ville brukt i møte med høyreekstremisme. Dersom jeg kunne dokumentere at en norsk politisk organisasjon på høyresiden var representert i et europeisk råd der en av de mest kjente antisemittene i verden satt som leder, hadde en tidligere leder med en bror i National Vanguard, og hadde problemer med å ta avstand fra dødsstraff for homofile, ville ikke varsellampene da ha blinket? Ville man ikke da anta at denne organisasjonen var høyreekstremistisk? Så hvorfor denne dobbeltstandarden med Islamsk Råd Norge?

Dersom Kristin Mile er enig med meg i at all vold er like ille, noe jeg sterkt går ut ifra at hun er, må hun også erkjenne at samarbeid med potensielt voldelige organisasjoner er uakseptabelt. Religion er ingen unnskyldning.

Gøran Hoff Mikkelsen

"HEF beklager ikke"
http://www.fritanke.no/LESERBREV/2010/Kristin_Mile_Vi_beklager_ikke/

"Samarbeid bidrar til å holde islamismen i sjakk"
http://www.fritanke.no/LESERBREV/2010/Lars_Gule_Samarbeid_bidrar_til_a_holde_islamismen_i_sjakk/

Når skal Human-Etisk Forbund beklage? - Fritanke.no

Akkurat som Ole Jørgen Anfindsen har beklaget lenken til National Vanguard, bør Human-Etisk Forbund føle skam og ubehag over deres samarbeid med Islamsk Råd Norge.

Publisert: 16.8.2010

Jeg har fulgt de siste måneders debatt på fritanke.no med interesse. Det enkeltmomentet jeg har reagerert mest på, er dobbeltstandarden og hykleriet i at Ole Jørgen Anfindsen avkreves forklaring for at han lenket en artikkel som var underskrevet National Vanguard, samtidig som Human-Etisk Forbund ikke foretar selvransakelse for deres flørt med islamisme. Dette både provoserer og bekymrer meg, fordi Human-Etisk Forbund er en organisasjon med over 70.000 medlemmer.

Er all vold like ille? Jeg mener det. Jeg gjør ikke forskjell på hvite supremacister som dreper fargede, og islamistiske supremacister som dreper homofile.

Å ta avstand fra dødsstraff for homofile er en enkel sak. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste nordmenn ville gjort det på autopilot dersom de ble spurt. Så sent som i februar 2009 ville leder i Islamsk Råd Norge, Senaid Kobilica, ikke kommentere Irans dødsstraff for homofili. Hvorfor?

Islamsk Råd Norge sitter i Det europeiske fatwarådet, der holocaust-hylleren Yusuf al-Qaradawi er leder. Hvorfor?

Islamsk Råd Norges tidligere leder Mohammed Hamdan har en bror som er talsmann for Hamas. Hvorfor?

Hvorfor får man ikke kalde føtter? Akkurat som Ole Jørgen Anfindsen har beklaget lenken til National Vanguard, bør Human-Etisk Forbund føle skam og ubehag over deres samarbeid med Islamsk Råd Norge. Akkurat som Fremskrittspartiet sliter med sitt rykte etter partiets flørt med rasisme på 80- og 90-tallet, vil Human-Etisk Forbunds ettermæle bære preg av forbundets flørt med radikal islam, når man burde visst bedre. Vil forbundet ha det på samvittigheten?

Gøran Hoff Mikkelsen

" - Islamsk Råd er en mafia"
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=171203

" -Sharialoven over norsk lov"
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article304755.ece

Frigjøringsbevegelse??

"Borten Moe forstår ikke at islamismen er midtøstens frigjøringsbevegelse." skriver Arve Meisingset i dagens klassekampen. I 2008 inviterte en "forskningsgruppe" på Univisersitetet i Oslo åpne islamister til konferansetreff. Utenriksdepartementet sponset arrangementet og var til stede ved en representant, Gry Larsen. Dette sa Larsen om arrangementet: "Det er viktig at en fra norsk side på et tidlig tidspunkt begynner å bygge opp kunnskap om politisk islam og at en gjennom møter med representanter fra disse gruppene kan utveksle erfaring og knytte kontakter." For en tid tilbake prydet en hijabkledd ung kvinne fra Det Muslimske Brorskap forsiden av Morgenbladet. Denne unge kvinnen gjorde opprør mot ledelsen i Det Muslimske Brorskap, Hurra! Aftenposten har omtalt deres ideologiske leder, holocaust-hylleren Yusuf al-Qaradawi, som en "klara klok for muslimer". Ja, DMB er forbudt i Egypt, men det gjør dem ikke til helter. Heller ikke Hamas. Eller Hizbollah. For noen år siden ble Taliban av noen sett på som en frigjøringsbevegelse, men jeg vil tro de fleste har gått vekk fra det nå.

Frigjøringsbevelgelse? Virkelig?? Unnskyld meg, men var det ikke dette de sa i Iran i 1979? Med slike holdninger bør ikke venstresiden bli overrasket over at høyresiden vokser frem på meningsmålingene. Dette er skremmende!